Bisonflokk ved Firehole River i Yellowstone National Park. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

Yellowstone National Park

En turgåer ser ned på den varme kilden Grand Prismatic Spring i Yellowstone.

Grand Prismatic Spring, Yellowstone
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Yellowstone National Park er en nasjonalpark i USA. Den ble opprettet i 1872 og er den eldste og største (8992 kvadratkilometer) nasjonalparken i landet. Den er også verdens første nasjonalpark. Yellowstone ligger gjennomsnittlig 2440 meter over havet i fjellkjeden Rocky Mountains, hovedsakelig i delstaten Wyoming, men strekker seg også inn i Montana og Idaho.

Faktaboks

Uttale
jˈeloustoun –

Nasjonalparken har praktfull natur med ville fjell, skoger, fjellenger, fosser, flere innsjøer – med Yellowstone Lake (362 kvadratkilometer) som den største – canyons, varme kilder og 100 000 geysirer, blant annet den berømte Old Faithful med regelmessige utbrudd hver 33. til 93. minutt.

Yellowstone er en sovende vulkan som hadde siste utbrudd for 640 000 år siden. I mars 2014 hadde området et jordskjelv med styrke 4,8 på Richters skala.

Som verdens første nasjonalpark har Yellowstone hatt en viktig historisk og kulturell betydning for naturvernarbeid og arealforvaltning verden over. Yellowstone har også en viktig funksjon som et stort «naturlig laboratorium» der forskere kan studere endringer i naturen over tid.

Dyreliv

Rødgaupa er noe mindre enn vår gaupe og lever i Nord-Amerika.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Dyrelivet, som er typisk for Rocky Mountains, er totalfredet og omfatter en rekke arter, som bison, hjort (elk), elg (moose), mulhjort, gaffelantilope, grizzlybjørn, svartbjørn, storhornsau, snøgeit, rødgaupe, puma, amerikaskogmår og flere andre. Elvene er gjenstand for fiskekultur, og her tillates sportsfiske etter blant annet ørret. I og ved elvene er det også et yrende dyreliv. Mange av dem har temperert vann, og de er derfor åpne om vinteren. Her er det et rikt fugleliv, også om vinteren, med ender, gjess, amerikansk fossekall, trompetersvaner med mer. Ofte ser man hvithodehavørn som speider etter fisk. Langs elvene kan man også treffe på elveoter og andre vannlevende pattedyr.

Vegetasjon

Nasjonalparken ligger i den boreale barskogssonen, og omtrent fire femdeler av av nasjonalparken er skogkledt. Skogene er dominert av ulike nord-amerikanske gran- og furuarter. Det klart dominerende treslaget er vrifuru (Pinus contorta), som amerikanerne kaller «lodgepole pine». I tillegg finner vi treslag som tuja, hemlokk, lerk og amerikansk osp.

Brann

Åsside med trestammer etter tidligere skogbrann i Yellowstone.
Spor etter skogbrann
Av /Shutterstock.

Skogbranner har formet landskapet i Yellowstone gjennom tusener av år, og har vært en nøkkelfaktor for utviklingen av økosystemene i de nordamerikanske barskogene. Årringer i gamle trær og funn av pollenkorn og kullrester i sedimenter, har vist at store branner med 100–300 års mellomrom har vært vanlig forekommende i regionen de siste 10 000 årene.

En ekstrem tørkeperiode sommeren 1988 førte til flere store branner, der til sammen en tredjedel av skogene i Yellowstone brant. Det brente arealet var på størrelse med Hardangervidda nasjonalpark. Amerikanske medier erklærte at den folkekjære nasjonalparken var ødelagt. Resultatene av forskningen i årene som fulgte etter storbrannen i Yellowstone, viste imidlertid at dette ikke var tilfelle. En skogbrann tar livet av trærne, men fornyer samtidig skogen ved å åpne kronedekket, slippe lys ned til skogbunnen og frigjøre næringsstoffer til undervegetasjon og til nedbrytere som sopp, insekter og mikroorganismer. Flere arter har utviklet unike tilpasninger til slike branner, slik som vrifuru. Først når konglene til vrifuru varmes opp ved brann, åpnes de opp slik at frøene kan spres. Nye vrifurutrær spiret allerede året etter de store brannene i Yellowstone i 1988. Etter to år var skogbunnen preget av et fargerikt dekke av gress og urter mellom døde trestammer. Etter knapt ti år var landskapet farget lyst grønt av tett og livskraftig ungskog. Hovedkonklusjonene etter storbrannene i Yellowstone i 1988 er at skogene hadde en imponerende evne til å komme livskraftig tilbake, selv etter virkelig store branner.

Større naturlige skogbranner er betinget av klimaet, og et varmere klima har siden 1988 ført til hyppigere branner i Yellowstone-regionen. Estimater viser at antall dager med høy skogbrannfare har økt med i gjennomsnitt ni dager per år fra 2000 til 2015. Klimaframskrivninger viser at de ekstreme tørkeforholdene som førte til storbrannene i Yellowstone sommeren 1988 snart kan bli den nye normalen i regionen. De siste to tiårene er det observert branntilløp hver eneste sommer.

Yellowstone Lake

Innsjøen Yellowstone Lake ligger 2357 moh. Den er 350 km2 stor, og er omkranset av barskog. Den er dannet som et vulkankrater fylt med vann. Det mest spesielle med den er kanskje det som finnes under overflaten. På bunnen er det geysirer, varme kilder og dype daler. Noen steder har vannet en temperatur på 122 grader Celsius, likevel er det liv. Næringsstoffer og mineralrike, undersjøiske fontener forsyner utrolige plante- og dyresamfunn med næring, inklusive matter av bakterier, svamper og akvatiske ormer.

Langs kanten av innsjøen er det et rikt fugleliv. Ender, gjess og andre fugler finner mat på bunnen og i vegetasjonen omkring vannkanten. I lufta over er det ofte rovfugler. Skogene omkring innsjøen har et rikt dyreliv med hjort, mulhjort, grizzly og annet. Bjørnene finner godt med mat i form av planterøtter, knopper, blåbær og annet.

Varme kilder

West Thumb Geysir, en av nasjonalparkens utallige geysirer. I bakgrunnen sees innsjøen Yellowstone. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Et annet fascinerende fenomen i Yellowstone er de varme kildene. Det mest iøynefallende er de spesielle fargene som er på fjellet som omgir dem, med farger i gult, oransje, blått og annet. Fargene kommer av svovel og andre mineraler som skilles ut når varmt vann fra dypet kommer opp i dagen. Noen av de varme kildene er store og vide, som Grand Prismatic Spring som er 60 meter i diameter.

Det mest fascinerende med de varme kildene er kanskje likevel at det er liv nede i vannmassene. De høye temperaturene gjorde at en før trodde det ikke kunne være liv i slike omgivelser, men det viser seg at det finnes en gruppe organismer som har tilpasset seg høye temperaturer. De kalles ekstremofiler, det vil si organismer som elsker ekstreme forhold.

Tilgrensende verneområder

Yellowstone nasjonalpark er en del av et større forvaltningsområde som kalles Greater Yellowstone Ecosystem (GYE). Det har et samlet areal på omkring 80.000 km2, og består av nasjonalparkene Yellowstone og Grand Teton, samt flere andre verneområder og nasjonale skoger. Det gjør GYE til det største verneområdet i tempererte områder på jorda.

Betydning

Etableringen av Yellowstone nasjonalpark og GYE har vært av stor betydning for opprettholdelse av levedyktige bestander av flere store pattedyr i Nord-Amerika. Nedslaktingen av de enormt tallrike flokkene av bison reduserte bestanden av disse flotte dyrene til et faretruende lavt nivå. I sin tid var bison verdens mest tallrike større pattedyr, men millioner av bison ble skutt fra tog og på andre måter. I 1902 var det bare 24 bison igjen i Yellowstone nasjonalpark. I dag nærmer tallet seg 5000 dyr.

Også for grizzly har etableringen av verneområdene hatt en positiv effekt. I dag er det omkring 150 grizzlybjørner i Yellowstone nasjonalpark, og omkring 620 i GYE.

Også ulven ble i sin tid utsatt for omfattende jakt, og den ble utryddet fra Yellowstone. I perioden 1995-97 ble ulven reintrodusert fra Canada, og i dag er det 11 flokker med over 100 ulver i Yellowstone nasjonalpark, og omkring 530 i GYE.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg