Yellowstone National Park

Dyrelivet, som er typisk for Rocky Mountains, er totalfredet og omfatter en rekke arter, som bison, hjort (elk), elg (moose), mulhjort, gaffelantilope, grizzlybjørn, svartbjørn, storhornsau, snøgeit, rødgaupe, puma, amerikaskogmår og flere andre. Elvene er gjenstand for fiskekultur, og her tillates sportsfiske etter blant annet ørret. I og ved elvene er det også et yrende dyreliv. Mange av dem har temperert vann, og de er derfor åpne om vinteren. Her er det et rikt fugleliv, også om vinteren, med ender, gjess, amerikansk fossekall, trompetersvaner med mer. Ofte ser man hvithodehavørn som speider etter fisk. Langs elvene kan man også treffe på elveoter og andre vannlevende pattedyr.

Nasjonalparken ligger i den boreale barskogssonen, og omtrent fire femdeler av av nasjonalparken er skogkledt. Skogene er dominert av ulike nord-amerikanske gran- og furuarter. Det klart dominerende treslaget er vrifuru (Pinus contorta), som amerikanerne kaller «lodgepole pine». I tillegg finner vi treslag som tuja, hemlokk, lerk og amerikansk osp.

Skogbranner har formet landskapet i Yellowstone gjennom tusener av år, og har vært en nøkkelfaktor for utviklingen av økosystemene i de nordamerikanske barskogene. Årringer i gamle trær og funn av pollenkorn og kullrester i sedimenter, har vist at store branner med 100–300 års mellomrom har vært vanlig forekommende i regionen de siste 10 000 årene.

En ekstrem tørkeperiode sommeren 1988 førte til flere store branner, der til sammen en tredjedel av skogene i Yellowstone brant. Det brente arealet var på størrelse med Hardangervidda nasjonalpark. Amerikanske medier erklærte at den folkekjære nasjonalparken var ødelagt. Resultatene av forskningen i årene som fulgte etter storbrannen i Yellowstone, viste imidlertid at dette ikke var tilfelle. En skogbrann tar livet av trærne, men fornyer samtidig skogen ved å åpne kronedekket, slippe lys ned til skogbunnen og frigjøre næringsstoffer til undervegetasjon og til nedbrytere som sopp, insekter og mikroorganismer.

Flere arter har utviklet unike tilpasninger til slike branner, slik som vrifuru. Først når konglene til vrifuru varmes opp ved brann, åpnes de opp slik at frøene kan spres. Nye vrifurutrær spiret allerede året etter de store brannene i Yellowstone i 1988. Etter to år var skogbunnen preget av et fargerikt dekke av gress og urter mellom døde trestammer. Etter knapt ti år var landskapet farget lyst grønt av tett og livskraftig ungskog. Hovedkonklusjonene etter storbrannene i Yellowstone i 1988 er at skogene hadde en imponerende evne til å komme livskraftig tilbake, selv etter virkelig store branner.

Større naturlige skogbranner er betinget av klimaet, og et varmere klima har siden 1988 ført til hyppigere branner i Yellowstone-regionen. Estimater viser at antall dager med høy skogbrannfare har økt med i gjennomsnitt ni dager per år fra 2000 til 2015. Klimaframskrivninger viser at de ekstreme tørkeforholdene som førte til storbrannene i Yellowstone sommeren 1988 snart kan bli den nye normalen i regionen. De siste to tiårene er det observert branntilløp hver eneste sommer.

Innsjøen Yellowstone Lake ligger 2357 moh. Den er 350 km² stor, og er omkranset av barskog. Den er dannet som et vulkankrater fylt med vann. Det mest spesielle med den er kanskje det som finnes under overflaten. På bunnen er det geysirer, varme kilder og dype daler. Noen steder har vannet en temperatur på 122 grader celsius, likevel er det liv. Næringsstoffer og mineralrike, undersjøiske fontener forsyner utrolige plante- og dyresamfunn med næring, inklusive matter av bakterier, svamper og akvatiske ormer.

Langs kanten av innsjøen er det et rikt fugleliv. Ender, gjess og andre fugler finner mat på bunnen og i vegetasjonen omkring vannkanten. I lufta over er det ofte rovfugler. Skogene omkring innsjøen har et rikt dyreliv med hjort, mulhjort, grizzly og annet. Bjørnene finner godt med mat i form av planterøtter, knopper, blåbær og annet.

Et annet fascinerende fenomen i Yellowstone er de varme kildene. Det mest iøynefallende er de spesielle fargene som er på fjellet som omgir dem, med farger i gult, oransje, blått og annet. Fargene kommer av svovel og andre mineraler som skilles ut når varmt vann fra dypet kommer opp i dagen. Noen av de varme kildene er store og vide, som Grand Prismatic Spring som er 60 meter i diameter.

Det mest fascinerende med de varme kildene er kanskje likevel at det er liv nede i vannmassene. De høye temperaturene gjorde at en før trodde det ikke kunne være liv i slike omgivelser, men det viser seg at det finnes en gruppe organismer som har tilpasset seg høye temperaturer. De kalles ekstremofiler, det vil si organismer som elsker ekstreme forhold.

Yellowstone nasjonalpark er en del av et større forvaltningsområde som kalles Greater Yellowstone Ecosystem (GYE). Det har et samlet areal på omkring 80.000 km², og består av nasjonalparkene Yellowstone og Grand Teton, samt flere andre verneområder og nasjonale skoger. Det gjør GYE til det største verneområdet i tempererte områder på jorda.

Etableringen av Yellowstone nasjonalpark og GYE har vært av stor betydning for opprettholdelse av levedyktige bestander av flere store pattedyr i Nord-Amerika. Nedslaktingen av de enormt tallrike flokkene av bison reduserte bestanden til et faretruende lavt nivå. I sin tid var bison verdens mest tallrike større pattedyr, men millioner av bison ble skutt fra tog og på andre måter. I 1902 var det bare 24 bison igjen i Yellowstone nasjonalpark. I dag nærmer tallet seg 5000 dyr.

Også for grizzly har etableringen av verneområdene hatt en positiv effekt. I dag er det omkring 150 grizzlybjørner i Yellowstone nasjonalpark, og omkring 620 i GYE.

Også ulven ble i sin tid utsatt for omfattende jakt, og den ble utryddet fra Yellowstone. I perioden 1995–1997 ble ulven reintrodusert fra Canada, og i dag er det elleve flokker med over 100 ulver i Yellowstone nasjonalpark, og omkring 530 i GYE.

• nasjonalpark
• Rocky Mountains
• USAs geografi

• National Park Service: Yellowstone National Park
• UNESCO: Yellowstone National Park