Borgerrettsbevegelsen, bevegelse i USA som arbeider for likestilling mellom rasene, spesielt med hensyn til de svartes rettigheter. Betegnelsen er også brukt i andre land om bevegelser som tar sikte på å sikre alle innbyggerne fulle rettigheter politisk, sosialt, økonomisk etc.

Mens den amerikanske grunnloven av 1776 prinsipielt fastslår at alle mennesker er skapt like og med de samme rettigheter, var det først i 1865 Kongressen vedtok forbud mot slaveri. En borgerrettslov som ble vedtatt av Kongressen 1875 ble likevel kjent grunnlovsstridig av høyesterett.

I 1896 fastslo høyesterett at den svarte befolkningen skulle være «separert, men likestilt» med de hvite. I realiteten ble dermed raseskillet formalisert, og resultatet ble manglende likestilling.

Først 1954 fastslo høyesterett at raseskille i offentlige skoler stred mot forfatningen, og 1957 vedtok Kongressen en borgerrettslov, samtidig som det ble opprettet en borgerrettskommisjon til å ta seg av saker i forbindelse med den nye lovgivningen. I årene som fulgte kom det flere ganger til alvorlige sammenstøt mellom svarte og hvite, blant annet i Arkansas (Little Rock 1957), Mississippi og Alabama (1962), og et mer organisert arbeid for å sikre de svartes rettigheter ble tatt opp.

Den ledende i dette arbeidet var Martin Luther King, som fikk Nobels fredspris 1964. I 1964 ble en ny borgerrettslov vedtatt av Kongressen; den var mer omfattende enn noen tidligere lovgivning på området. Den kunne imidlertid ikke hindre at det igjen brøt ut opptøyer i de svarte ghettoene i flere byer, og blant mange svarte utviklet det seg mer militante holdninger som blant annet kom til uttrykk gjennom begrepet Black Power og organisasjoner som Black Panthers og Black Muslims.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.