INF-avtalen

USAs president Ronald Reagan og Sovjetunionens generalsekretær Mikhail Gorbatsjov signerte INF-avtalen 8. desember 1987.

INF-avtalen, nedrustningsavtale mellom USA og Sovjetunionen, som forpliktet landene til å fjerne en hel gruppe av landbaserte mellomdistanseraketter med atomvåpen, samt forbød partene å skaffe seg nye slike våpen. INF er en forkortelse for Intermediate-Range Nuclear Forces. Avtalen ble undertegnet 8. desember 1987 og trådte i kraft 1. juni 1988.

Faktaboks

også kjent som:

engelsk: Treaty Between the United States of America and the Union of Soviet Socialist Republics on the Elimination of Their Intermediate-Range and Shorter Range Missiles.

forkortet: Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty (INF Treaty)

Avtalen innebar at Sovjetunionen måtte tilintetgjøre 1846 raketter og USA 846. Reglene for kontroll med gjennomføringen var svært strenge. INF-avtalen ble i hovedsak oppfylt i 1991, da de siste rakettene ble fjernet. Sovjetunionens oppløsning samme år gjorde det imidlertid vanskelig å følge opp forbudet mot nyanskaffelser. Dette forbudet består likevel ennå, idet avtalen fortsatt er i kraft.

1. februar 2019 kunngjorde USA at de vil trekke seg fra avtalen, det samme gjorde Russland én dag senere.

Historikk

Foranledningen til avtalen var at Sovjetunionen innførte en ny klasse mellomdistanseraketter (SS-20) fra midten av 1970-tallet som ikke var dekket av de rustningsbegrensende SALT-avtalene som nettopp var inngått mellom øst og vest. Krav fra vest om at disse rakettene skulle fjernes ble avvist av Sovjetunionen. Dette førte til NATOs såkalte «dobbeltvedtak» fra 1979. Det gikk ut på å utplassere 572 amerikanske mellomdistanseraketter i Europa, dersom ikke forhandlinger med Sovjetunionen førte til reduksjoner eller fjerning av de nye SS-20 rakettene innen desember 1983.

Forhandlingene kom i gang i 1981 etter at den nyvalgte amerikanske presidenten Ronald Reagan foreslo det som ble kalt en «null-løsning»: null amerikanske mot null sovjetiske mellomdistanseraketter i Europa. Forslaget var radikalt, ettersom tidligere avtaler bare hadde gått ut på rustningsbegrensning, ikke faktisk fjerning av hele våpenklasser.

Forslaget førte ikke frem og forhandlingene ble brutt av Sovjetunionen i november 1983, da de første amerikanske rakettene ble utplassert i Europa. De amerikanske utplasseringene var gjenstand for betydelig motstand i deler av vesteuropeisk opinion.

I 1985 ble forhandlingene gjenopptatt, omtrent samtidig som Mikhail Gorbatsjov overtok som ny generalsekretær i Sovjetunionen. I 1986 kom Gorbatsjov med et nytt forslag om en null-løsning innen år 2000. Dette innledet en mer konstruktiv siste fase i forhandlingene, som ble avsluttet i 1987.

Avtalens betydning

Inngåelsen av INF-avtalen ble oppfattet som et gjennombrudd i nedrustningsforhandlingene mellom øst og vest og virket positivt inn på forhandlingene om andre nedrustningsspørsmål. Den innebar spesielt en epokegjørende nyskapning for nedrustningsavtaler, en «nærgående» inspeksjonsordning, der partene hadde rett til inngående og gjentatte inspeksjoner på stedet – også på kort varsel – der missilene hadde vært produsert, lagret og utplassert. Inspeksjonsordningen dannet mønster for senere nedrustningsavtaler, spesielt CFE-avtalen som ble forhandlet fram kort tid etter.

Konflikt om INF-avtalen i 2018/2019

I en erklæring om INF-avtalen fra NATOs utenriksministre 4. desember 2018 ble det hevdet at Russland har utviklet og utplassert mellomdistanseraketter som er i strid med denne avtalen og som representerer en fare for «den euro-atlantiske sikkerhet». Samme dag gjorde utenriksminister Mike Pompeo det klart at USA ville suspendere sine forpliktelser etter INF-avtalen med mindre Russland innen 60 dager overholdt avtalens bestemmelser.

1. februar 2019 erklærte Pompeo at USA startet en seks måneder lang prosess med å trekke seg fra INF-avtalen, ettersom amerikansk-russiske drøftelser om overholdelse av avtalen ikke hadde ført fram. Samme dag ble det fra russisk side fremholdt at det ikke finnes bevis for at Russland har brutt avtalen, mens NATO oppfordret Russland til å akseptere en verifiserbar etterlevelse av INF-avtalen. Dagen etter, 2. februar 2019, varslet president Vladimir Putin at også Russland vil trekke seg fra INF-avtalen.

Med støtte fra NATO har USA hevdet at Russland har brutt INF-avtalen ved å produsere og utplassere landbaserte mellomdistanseraketter. Konkret dreier det seg om produksjon av missilsystemet 9M729, som skal ha en rekkevidde på mer enn 500 kilometer og som også skal være utplassert ved en base i nærheten av byen Astrakhan ved Volga. Ifølge USA og NATO representerer disse rakettene en trussel for europeiske NATO-land og derved også den euro-atlantiske sikkerhet.

2. august 2019 ble det fra amerikansk side annonsert at USA hadde trukket seg fra INF-avtalen. Samme dag ble det avgitt en erklæring fra NATO, som ga sin støtte til USAs beslutning og som mente at Russland bar det fulle ansvaret for traktatens sammenbrudd.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg