Atlanterhavspakten, eller A-pakten, er traktaten som ligger til grunn for forsvarssamarbeidet i NATO. Pakten, også kjent som Washington-traktaten av 1949, ble undertegnet i Washington 4. april 1949, mellom USA, Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal og Storbritannia. Den trådte i kraft 24. aug. 1949.

Den sentrale bestemmelsen i pakten (artikkel 5) uttaler at et væpnet angrep mot en eller flere av de tilsluttede stater skal betraktes som et angrep mot dem alle. Hver medlemsstat vil i en slik situasjon på egen hånd ta standpunkt til om dens forpliktelser etter pakten er inntruffet, og hvilke forholdsregler som skal treffes i denne anledning. I tilfelle av væpnet angrep vil enhver av statene kunne utøve rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar, overensstemmende med FN-paktens artikkel 51, for å gjenopprette og opprettholde det nordatlantiske områdets sikkerhet.

Pakten har videre en bestemmelse om at statene enkeltvis eller i fellesskap ved stadig og virksom selvhjelp og gjensidig støtte skal opprettholde og utvikle evnen til alene eller samlet å motstå væpnede angrep (artikkel 3).

Bakgrunnen for Atlanterhavspakten var at det ikke lenger hersket full tillit til FN som organ til opprettholdelse av fred og sikkerhet i verden. 1948 vedtok det amerikanske senat Vandenberg-resolusjonen, hvor USA erklærte seg villig til å delta i internasjonale organer med sikte på å etablere individuelt eller kollektivt selvforsvar.

Danmark, Norge og Sverige undersøkte mulighetene for dannelsen av et nordisk forsvarsforbund og den sikkerhet dette kunne gi de tre land. Sverige tilbød de øvrige stater en nordisk allianse på 10 år og uavhengighet til alle sider. Fra amerikansk side ble det gjort klart at bare medlemmer av Atlanterhavspakten ville få amerikansk våpenhjelp, og blant annet dette medførte at Norge og Danmark valgte å slutte seg til Atlanterhavspakten.

For å iverksette paktens bestemmelser ble det opprettet et Nordatlantisk Råd (art. 9). I 1951 sluttet Hellas og Tyrkia seg til, og protokollen om dette ble godkjent av NATOs Råd i 1952. I 1955 ble Tyskland med i Atlanterhavspakten, i 1981 Spania og i 1999 Polen, Ungarn og Tsjekkia. Fra 2004 ble Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Romania og Bulgaria nye medlemmer. Albania og Kroatia kom med fra 2009. Se for øvrig NATO.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.