Washington, D. C., hovedstad i USA, utgjør administrativt District of Columbia, forkortet D.C., og ligger på østsiden av Potomac River og ved dens bielv Anacostia. Byen med forsteder dekker 177 km2 og har cirka 4 955 000 innbyggere (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon). Byregionen Washington–Baltimore-Arlington (consolidated metropolitan area) ligger delvis i D.C., Maryland, Virginia, West-Virginia og Pennsylvania, og er USAs fjerde største storbyområde med cirka 9,3 millioner innbyggere (2013).

Washington hadde i 2013 en befolkning som bestod av cirka 36 prosent hvite, 49,5 prosent afroamerikanere, cirka 10 prosent hispanic og cirka 4 prosent asiater. Byen hadde i perioden 1800–1940 stort sett 2/3 hvite og 1/3 afroamerikanske innbyggere. Grunnet innvandring fra sørstatene og ikke minst stor utflytting av den hvite middelklassen, endret bildet seg drastisk i årene 1950–80. I 1970 var andelen afroamerikanere på sitt høyeste med cirka 71 prosent, fra 1990 har den igjen sunket - blant annet grunnet utflytting av den svarte middelklassen. Befolkningen i selve byen Washington har utviklet seg sånn:

Folketelling     Befolkning  Endring i %
          1820                   23 000               ---
          1830                   30 000             30 %
          1840                   34 000             13 %
          1850                   52 000             53 %
          1860                   75 000             44 %
          1870                 130 000             76 %
          1880                 178 000             35 %
          1890                 230 000             29 %
          1900                 279 000             21 %
          1910                 331 000             19 %
          1920                 438 000             32 %
          1930                 487 000             11 %
          1940                 663 000              36 %
          1950                 802 000              21 %
          1960                 764 000              - 5 %
          1970                 756 000              -  1 %
          1980                 638 000             - 16 %
          1990                 607 000               - 5 %  
          2000                 572 000               - 6 %
          2010                 602 000                 5 %
Est.   2015                 672 000               12 %

Kilde: U.S. Census. Tallene er avrundet.

Nær halvparten av de yrkesaktive er sysselsatt i offentlig tjeneste, de øvrige i alt vesentlig i servicenæringene. Industrien er liten og omfatter særlig grafisk industri og noe næringsmiddelindustri. Byens viktigste inntektskilde etter statstjenesten er turismen. Nær 20 millioner turister besøker Washington hvert år.

Byen er sete for fem universiteter: George Washington University, grunnlagt 1821, Howard University, grunnlagt 1867, American University (metodistisk), grunnlagt 1893 og de to romersk-katolske, Georgetown University, grunnlagt av Jesuittordenen i 1789 og Catholic University of America, grunnlagt 1887. USAs eneste riksavis USA Today (1982) har sin hovedredaksjon her. Blant Washingtons store antall forskningsinstitusjoner og museer er Carnegie Institution (grunnlagt 1902) og vitenskapsselskapet Smithsonian Institution (grunnlagt 1846), regnet som verdens rikeste institutt i sitt slag. Hit hører The National Air and Space Museum og The National Museum med rike samlinger innen naturhistorie, antropologi, teknikk og historie. Bymuseum fra 2003.

Til forskningsinstitusjonene hører også Brookings Institution, National Academy of Sciences, National Research Council, The National Institutes of Health, riksarkivet National Archives, National Geographic Society og Walter Reed Army Medical Center. Kongressbiblioteket, Library of Congress er et av verdens største bibliotek, og i tillegg et av verdens største musikkbibliotek. National Gallery of Art har en av de betydeligste kunstsamlinger i verden. Andre kunstinstitusjoner er National Collection of Fine Arts, Corcoran Gallery of Art, The Phillips Collection, Freer Gallery of Art og National Portrait Gallery. Byens symfoniorkester, National Symphony Orchestra, har en anerkjent posisjon. John F. Kennedy Center for the Performing Arts med operasal, konsertsal og teater ble åpnet i 1971. Byen har norsk ambassade, og ambassader for totalt 176 land.

Reguleringsplanen for Washington ble utarbeidet av den franske ingeniøroffiser Pierre-Charles L'Enfant etter oppdrag fra George Washington. Planen bygger på et rettvinklet gatenett som krysses av diagonalt løpende, 36–48 meter brede avenyer, hvorav de viktigste stråler ut fra byens to sentrale punkter, Capitol (for Kongressen og høyesterett) og Det hvite hus (presidentens bolig). Avenyene har navn etter delstatene, mens gatene betegnes med tall eller store bokstaver. Byen er delt i fire distrikter, North West, North East, South West og South East.

Washington er en «uamerikansk» by da den mangler skyskrapere. Den preges av sin stilling som forbundshovedstad og sete for den føderale sentraladministrasjon, og offentlige bygninger fyller en stor del av byens sentrum. De er for det meste oppført i klassisk stil, og enkelte av dem er meget imponerende. Det gjelder blant annet Capitol, kongressbygningen, i hvit marmor og hvitmalt sandstein. Den er 229 meter lang og 87,5 meter høy, og over kuppelen er anbrakt en seks meter høy statue, frihetsstatuen (Statue of Freedom, laget av Thomas Crawford i 1863). Bygningen har 431 rom og saler. Midtpartiet ble bygd 1793–1827; fløyene, én for Senatet og én for Representantenes hus, og kuppelen 1861–65.

Øst for Capitol ligger Senatets og Representantenes hus' kontorbygninger, høyesterett (The Supreme Court) og Library of Congress. Mot nordøst fører Louisiana Avenue til jernbanestasjonen, Union Station, med en hovedportal bygd i romersk triumfbuestil. Byens hovedgate, den nordvestgående Pennsylvania Avenue, forbinder Capitol med presidentens embetsbolig - Det hvite hus - en vakker, toetasjes bygning oppført 1792–99 etter mønster av hertugen av Leinsters slott nær Dublin i Irland. Bygningen er blitt restaurert flere ganger, senest i 1950-årene. Sør for presidentboligen og vest for Capitol strekker seg et stort parkområde. Den sentrale del av dette heter The Mall og er omgitt av departementsbygninger og andre offentlige bygg, hoteller og forretningsbygg.

Omtrent midt i The Mall, rett sør for Det hvite hus, er Washington Monument, en 170 meter høy obelisk, oppført 1848–84. Vest for dette, nær Potomac, ligger Lincoln Memorial, et marmortempel med doriske søyler og en kolossal statue av Abraham Lincoln, innviet 1922. I sørøst, ved Potomac og nordsiden av Tidal Basin, ligger Martin Luther King memorial (innviet i 2011). På sørsiden av Tidal Basin, er Jefferson Memorial oppført i panteonstil, innviet 1943. Ved Potomac, rett overfor Theodore Roosevelt Island, ligger John F. Kennedy Center for the Performing Arts. Byen har i alt over 300 minnesmerker og statuer.

Det går flere broer over Potomac, blant annet Arlington Memorial Bridge, fra Lincoln Memorial over til Arlington National Cemetery, en æreskirkegård med Den ukjente soldats grav, der flere berømte amerikanere er gravlagt. På Virginia-siden ligger også det amerikanske forsvarsdepartementets bygning, Pentagon, oppført 1941–43. Deler av bygningskomplekset fikk store skader 11. september 2001 da et passasjerfly med til sammen 64 personer ombord ble styrtet i bygningen under en terroraksjon og kom i brann. I underkant av 200 mennesker omkom i Pentagon. 

Nord og vest for Det hvite hus er de velstående hvites boligstrøk. Her ligger også et stort antall ambassader og en av verdens største kirkebygninger, den praktfulle Washington Cathedral. Her finnes store parker, blant annet Rock Creek Park, hvis sørlige del utgjør National Zoological Park. De svartes boligområder finnes særlig i nordøst. De mange parkanleggene og praktfulle bygningene bidrar til å gjøre Washington til en vakker by.

Selv om elven Potomac er seilbar for større skip helt til Washington, er sjøfarten forholdsvis ubetydelig. Byen har to store lufthavner, begge i Virginia: Ronald Reagan Washington National Airport i Arlington og Dulles International Airport i Chantilly. Deler av lokaltrafikken besørges av et cirka 550 km langt nett av bussruter. Et moderne tunnelbanesystem (metro) ble bygd i 1970–90-årene, og har 91 stasjoner (2014). Med cirka én million reisende per virkedag er Washington Metro USAs nest største offentlige transportsystem - etter New York City Subway, som har over ni millioner passasjerer hver dag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.