Puebloindianere, (etymologi, se Pueblo), betegnelse på en rekke fastboende landsbyfolk i det sørvestlige USAs tørre og halvtørre områder, fra Rio Grande-dalen i New Mexico til Arizona. De teller til sammen noe over 50 000 mennesker, og de mest kjente folkene er hopi, zuñi, laguna og acoma.

Betegnelsen puebloindianere skriver seg fra den karakteristiske byggeskikken i området. De kompakte landsbyene i flere etasjer gjorde inntrykk på spanierne da de, som de første europeere, kom til området i 1540. Husene, som har flatt tak og er murt opp av stein eller soltørket leire (adobe), står tett sammen og kan minne om «leiegårder» eller festninger. Fra etasje til etasje går det stiger. Anleggets defensive karakter ble tidligere tilkjennegitt ved at inngangene lå i annen etasje og lett kunne sperres ved at stigene ble trukket opp, likeledes ved at landsbyene ble bygd på toppen av høye klipper, ofte langt fra dyrkingsjorden i dalbunnen. Ved spaniernes ankomst var ca. 80 pueblos bebodd; ved utgangen av 1990-årene var det ca. 25, og mange av disse hadde en større befolkning tidligere.

Pueblofolkenes språk er fordelt på flere språkfamilier. På tvers av språkforskjellene har puebloene et kulturelt fellesskap basert på et tilnærmet likt produksjonsregime – maisjordbruk kombinert med sanking og småviltjakt. De er kjent for sin fredsommelighet og for sin «verdikonservatisme». Det har vært hevdet at deres kultur i mange henseender er bemerkelsesverdig lite endret i løpet av de 400 år de har vært i kontakt med europeere.

Til tross for det enkle redskapet gravestokken står åkerbruket høyt. I øst anvendes irrigasjon, i vest drives flodjordbruk. Mennene utfører det meste av jordbruksarbeidet. Pottemakeri, kurvfletting, veving og sølvsmedkunst er høyt utviklede håndverksgrener. De vestlige puebloindianerne (hopi og zuñi) er matrilineært organisert: kvinnene står som eiere av hus og jord, som nedarves i kvinnelinjen. Selv om misjonsvirksomhet begynte tidlig blant pueblofolkene, har de stort sett bevart sine gamle religioner forholdsvis uendret, og religionen griper inn på alle områder av samfunnslivet (se hopi). Lederne for de tallrike presteskapene er også de fremste sosiale ledere. Kulturhistorisk fører puebloindianerne videre tradisjonene fra Hohokam-, Mogollon- og (særlig) Anasazi-kulturene, som alle mottok sterke impulser fra Mellom-Amerika og som later til å ha smeltet sammen i løpet av 1300-tallet. Se også nordamerikanske indianere, Casa Grande og Casas Grandes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.