Marshallplanen var et amerikansk økonomisk hjelpeprogram overfor Europa etter den andre verdenskrig. Planen ble oppkalt etter USAs utenriksminister, George C. Marshall, som i en tale i juni 1947 antydet at USA ville kunne yte økonomisk støtte i form av gaver og lån dersom de europeiske landene kunne sette opp en felles plan for den økonomiske gjenreisningen.

Planen ble gjennomført av den nye koordineringsorganisasjonen Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OEEC, senere OECD). Marshallplanen, som ble kalt ERP (European Recovery Program), ble vedtatt av Kongressen i USA som et fireårs program i 1948. Til 1952 kostet planen ca. 12 milliarder dollar.

I alt omfattet planen 17 land. Sovjetunionen og de østeuropeiske landene avslo hjelpen, som dermed kom til å forsterke splittelsen mellom øst og vest. Norge fikk ca. 3 milliarder kroner, medregnet indirekte hjelp.

Marshallplanen kombinerte mange vesteuropeiske staters behov for økonomisk gjenreisning og politisk støtte med amerikanske ønsker om eksport av overskuddsprodukter og oppdemming av den internasjonale kommunismen. I tillegg ble den tyske gjenoppbyggingen mulig å godta når den ble kombinert med generell europeisk gjenreisning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.