Jegere, spesielle lette infanteriavdelinger opprettet første gang på slutten av 1700-tallet. Hovedsakelig brukt til vakthold og under forhold hvor hver mann ble overlatt til seg selv. Dette stilte særlige krav til skyteferdighet, rådsnarhet og orienteringsevne. Jegeravdelingene ble derfor til dels rekruttert av utvalgte folk, bl.a. fra forstvesenet. Ridende jegere var kavaleriavdelinger som også var utdannet for strid til fots. I 1788 ble eliteavdelingen Norske Jægerkorps opprettet. Før 1889 ble større kavalerienheter i Norge kalt ridende jegerkorps, senere dragonregimenter. I en infanteribataljon inngår en egen jegertropp, vesentlig for å dekke bataljonens oppklaringsbehov. Se også Akershus regiment.