Intervensjon er det samme som innblanding eller inngripen. Begrepet intervensjon brukes ulikt innen folkerett, sivilprosess og økonomi.

Faktaboks

Uttale
intervensjˈon
  • I folkeretten er intervensjon en inngripen i en annen stats indre eller ytre forhold ved bruk av makt eller trusler om makt. Intervensjon er i prinsippet forbudt som krenkelse av en stats rett til uavhengighet (suverenitet).
  • For intervensjon i sivilprosess, se hovedintervensjon og hjelpeintervensjon.
  • Intervensjon brukes i økonomi om tredjemanns mellomkomst ved aksept eller innfrielse av en veksel.

Folkerett

I folkeretten er intervensjon en inngripen i en annen stats indre eller ytre forhold ved bruk av makt eller trusler om makt. Intervensjon er i prinsippet forbudt, fordi det krenker en stats rett til uavhengighet (suverenitet). Også annen innblanding i forhold som etter sin natur ligger innenfor noen stats egen jurisdiksjon er forbudt, under prinsippet om ikke-innblanding.

Det vil i alminnelighet aldri være berettiget å gripe inn i en fremmed stats indre forhold fordi den opprettholder en bestemt styreform, eller fordi spesielle politiske idéretninger er fremherskende i landet.

Derimot er det hevdet at intervensjon kan være tillatt av humanitære grunner, for eksempel i tilfeller av umenneskelig forfølgelse av religiøse eller politiske mindretall. Også denne type humanitær intervensjon kan det være vanskelig å forsvare politisk. Den er også omstridt ut fra en rettslig vurdering.

Intervensjon forutsetter et moment av tvang og må ikke forveksles med tilbud om megling eller velvillig mellomkomst (bona officia).

Intervensjon kan foretas av en enkelt stat (individuell intervensjon) eller av flere stater i forening (kollektiv intervensjon). Eksempler på den sistnevnte er de aksjonene som har vært satt i verk for å trygge freden i henhold til bestemmelsene i Folkeforbundspakten og i FN-pakten, slik som krigen i Libya i 2011.

Dersom en stat intervenerer i en annen stats indre forhold uten rettslig grunnlag, antas det alminnelig at en tredje stat har adgang til å gripe inn for å hindre denne ulovlige intervensjonen. Dette hjemles da i retten til kollektivt selvforsvar.

Borgerkrig gir ikke en stat adgang til å intervenere og støtte den ene av partene. Det var derfor folkerettsstridig av Tyskland og Italia å intervenere til fordel for Franco i den spanske borgerkrigen i 1936–1939.

Intervensjon kan foregå med væpnet makt eller ved diplomati. I tidligere tider var intervensjon veldig vanlig for å hindre endringer i tronfølgen eller slå ned revolusjoner.

Reglene om intervensjon i folkeretten er lite presise og har derfor ofte tjent som påskudd for ulovlige inngrep i en stats forhold.

Den økte internasjonale oppmerksomheten om beskyttelse av menneskerettighetene har ført til kritikk av stater. Statene som blir kritisert, svarer ofte at slik kritikk er innblanding i indre anliggender og derved en form for intervensjon. Det er ikke lenger dekning i folkeretten for å hevde at dette er intervensjon i strid med statens suverenitet. Dette vil eventuelt utgjøre såkalt humanitær intervensjon, noe som er rettslig omstridt som selvstendig hjemmelsgrunnlag. Det er derimot akseptert at FNs sikkerhetsråd kan gi autorisasjon til bruk av makt også for interne anliggender dersom det er snakk om denne typen humanitære kriser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg