Californias historie

Californias kyst ble oppdaget av portugiseren Juan Rodríguez Cabrillo i 1542. Først omkring midten av 1700-tallet tok spanierne California i besittelse, mens de hadde slått seg ned på Baja California, halvøya sør for California, i 1697. I alt 21 fransiskaner-misjoner ble anlagt mellom 1769 og 1823, langs ferdselsåren Camino Real, kongeveien, den første ved San Diego av fransiskaneren Junípero Serra i 1769.

Urbefolkningen i California var delt i en mengde stammer, men kontakten med europeerne hadde redusert antallet deres fra 310 000 til 250 000. Etter at Mexico ble selvstendig i 1821, ble misjonsstasjonene sekularisert og store landområder ble stykket ut som storgods (ranchos). Fremmed innflytelse begynte å gjøre seg gjeldende, fra russere, briter og først og fremst amerikanere.

I 1846 opprettet amerikanske pionerer Bear Flag Republic ved Monterey, som ble en kortvarig episode. USA erklærte krig mot Mexico i 1846, og ved fredsavtalen i Guadalupe Hidalgo ble California formelt avstått av Mexico i 1848.

Først i 1850 ble styret organisert, og California ble medlem av unionen som 31. stat, som en fristat (uten slaveri) i American River nær dagens hovedstad Sacramento.

Gull ble funnet 24. januar 1848, og «gull-rushet» førte til at den europeiske befolkningen økte fra 14 000 i 1848 til 380 000 i 1860, hvorav rundt 90 prosent var menn. Urbefolkningen var i mellomtiden blitt redusert til under 50 000. Under den amerikanske borgerkrigen sluttet California seg til nordstatene.

På 1900-tallet opplevde California en sterk vekst, under depresjonen i 1930-årene godt hjulpet av innflytting av folk som hadde forlatt det tørkerammede Midt-Vesten, under andre verdenskrig av vestkystens store militære betydning. I årene 1941–1945 flyttet mer enn 1 million militære og arbeidere i krigsindustrien til California.

I 1960-årene ble delstaten USAs folkerikeste, og den har utviklet seg til å bli det fremste senter i USA både når det gjelder tekniske innovasjoner og fremveksten av nye livsstiler, kulturformer, religiøse og politiske bevegelser med mer. Lovlig og ulovlig innvandring fra Mexico har gitt delstaten et stort innslag av latinske innbyggere. I storbyene, for eksempel Los Angeles, er det også flyttet inn mange asiatiske innvandrere. Dette har ført til store etniske konflikter. Ved folketellingen i 2000 var for første gang de hvite engelsktalende i mindretall i delstaten; asiatene, afroamerikanerne og latinamerikanerne utgjorde mer enn halvdelen av befolkningen.

California var sentral i «Reagan-revolusjonen», som flyttet landets politiske tyngdepunkt vestover. Med den økende betydning som stillehavsområdet har fått for USA økonomisk, er Californias plass blitt enda mer sentral. California sender to senatorer og 53 representanter til Kongressen.

California rammes ofte av store skogbranner. En av de verste skogbranner i USAs historie herjet i november 2018.

California er svært utsatt for jordskjelv. De største den senere tid skjedde i Los Angeles-området 1994 og 2019.

Navnet California er etter betegnelsen på en tenkt øy, et jordisk paradis, i García Ordóñez de Montalvos roman Las Sergas de Esplandián.

• USA
• California
• USAs historie