puritanere

Puritanere var en protestantisk retning i England på 1500- og 1600-tallet. Puritanerne ivret for kirkens renhet (puritas), det vil si at de ville avskaffe alle rester av katolisismen i kirkelige seremonier, presteklær og lignende.

Faktaboks

Uttale
puritˈanere
Etymologi

av puri- ren, renhets-, renselses-.

Radikale engelske protestanter hadde vært i eksil på det europeiske fastlandet under Maria 1 den blodiges styre. Der hadde de lært den reformerte gudstjenesten å kjenne. Da de vendte hjem under Elizabeth 1, forsøkte de å gjennomføre sine idealer i den engelske kirke, men ble møtt med kraftig motstand. Parlamentet vedtok strenge lover som sikret liturgisk uniformitet. Umedgjørlige prester ble avsatt. Noen av puritanerne kom i opposisjon til statskirken og ble presbyterianere eller kongregasjonalister.

Mange puritanere flyktet til fastlandet eller til Amerika. De som ble igjen, virket ved sitt religiøse og moralske alvor som en makt i folket. I 1640-årene ble de et politisk parti som fikk makten i Det lange parlament. Deres politiske og åndelige leder var her Oliver Cromwell. Han fremstod som en profet og en ny kristus-skikkelse for de troende.

Etter gjenopprettelsen av kongedømmet i 1660 var puritanernes politiske rolle utspilt. Uniformitetsakten 1662 gjorde dem til dissentere, som først fikk fri religionsutøvelse ved toleranseloven 1689. Det lavkirkelige partiet i den engelske statskirken (den anglikanske kirke) nedstammer fra puritanerne.

Puritanernes åndsretning er en streng og snever oppfatning av religion og moral; Det gamle testamentet spiller en stor rolle, blant annet for oppfatningen av søndagen som de kristnes «sabbat» da all virksomhet og fornøyelser er forbudt. I puritanismen er det blitt lagt stor vekt på at de troende skal følge Guds lov, slik at det er synlig for alle. Guds lov fant man ikke bare i Det nye, men også i Det gamle testamentet.

Historikere som Max Weber, Ernst Troeltsch og Richard Tawney hevdet at puritanismen er en av røttene til kapitalismen. Det moderne politiske demokratiet har også en av sine historiske røtter her.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg