Barack Obama

Barack Obama, amerikansk politiker i Det demokratiske partiet. Han var USAs 44. president i 2009–2017 med Joe Biden som visepresident.

Obama er utdannet jurist fra Harvard-universitetet. Fra 1993 var han advokat i Chicago med bistilling som universitetslektor i grunnlovsrett fra 1996 til 2004.

Han satt i delstatssenatet i Illinois fra 1997 til 2004, da han ble innvalgt til Senatet, som kammerets femte afrikansk-amerikanske medlem noensinne. Obama trådte ut av Senatet etter å ha vunnet presidentvalget i 2008.

Obama fikk sitt nasjonale gjennombrudd som hovedtaler på Det demokratiske partiets landsmøte i 2004. Med store retoriske ferdigheter og et optimistisk budskap ble han raskt en av sitt partis mest populære politikere.

Han kunngjorde i 2007 at han ville satse på å bli demokratenes presidentkandidat i 2008. Etter en meget jevn strid i de demokratiske primærvalgene gikk Obama seirende ut av nominasjonsprosessen etter å ha utmanøvrert favoritten Hillary Clinton.

I 2012 ble Obama gjenvalgt etter å ha slått republikaneren Mitt Romney.

Som presidentkandidat klarte Obama å inspirere og mobilisere mange førstegangsvelgere og andre som tidligere ikke hadde deltatt i valg, og han slo alle rekorder for pengeinnsamling til sin kampanjeorganisasjon.

Ved valget 4. november 2008 ble valgdeltakelsen den høyeste siden 1960-årene, og Obama seiret med 52,9 prosent av stemmene mot republikaneren John McCains 45,7. Obama vant 28 av 50 delstater, Washington, D.C. og en valgmann fra Nebraska, og fikk 365 av 538 valgmenn.

Obamas budskap om «forandring» gikk hjem hos en befolkning som var preget av finanskrisen og en stadig mer upopulær president George Bush. Med sin kenyanske far og hvite, amerikanske mor ble Obama også tillagt betydning som symbol på den nasjonale enheten og de individuelle mulighetene mange i USA oppfatter som viktige kjennetegn ved landet sitt. 

Obama tiltrådte 20. januar 2009 som USAs første svarte president og den første statslederen i den vestlige verden med minoritetsbakgrunn.

I sin første presidentperiode la Obama særlig vekt på å få Kongressen til å vedta en omfattende økonomisk krisepakke, en helsepolitisk reform med forsikringsdekning for alle og reguleringer av finanssektoren.

Utenriks fullførte han den påbegynte tilbaketrekningen av USAs soldater fra Irak, mens han i Afghanistan midlertidig trappet opp innsatsen. Han kunngjorde senere at USAs kampstyrker skulle trekkes ut også derfra i løpet av 2013.

I 2011 beordret Obama et militærraid i Pakistan der Osama bin Laden ble drept. Obama lyktes ikke med å oppfylle sitt løfte om å stenge USAs fangeleir på Guantánamo-basen på Cuba innen 2010.

Opposisjonen i Kongressen kritiserte ham fra 2009 særlig for ikke å gjøre nok med USAs voksende budsjettunderskudd og utenlandsgjeld. Sammen med økonomiske nedgangstider og høy arbeidsledighet var dette problemet Obamas vanskeligste i den første presidentperioden.

Obama ble overraskende tildelt Nobels fredspris for 2009. Han fikk prisen for sine visjoner og sitt arbeid for en verden uten atomvåpen, samt at han har gitt håp om en bedre fremtid gjennom verdier og holdninger, ifølge begrunnelsen fra Nobelkomiteen.

Obama hadde ingen reelle utfordrere til nominasjonen som sitt partis kandidat ved presidentvalget i 2012, selv om velgerne i noen stater stemte demonstrativt på ukjente kandidater.

Selve valgkampen mot Det republikanske partiets kandidat, Mitt Romney, ble preget av USAs vanskelige økonomiske situasjon, men også av en hard kamp om kandidatenes personlige egenskaper. Obama-kampanjen hevdet at Romney var en hensynsløs forretningsmann uten hensyn for den jevne amerikaner.

Ved valget mistet Obama to av delstatene han vant i 2008, men vant likevel klart.

Obama avla formelt eden for sin andre presidentperiode i en enkel seremoni 20. januar, slik Grunnloven forutsetter, men da denne falt på en søndag, ble den tradisjonelle, offentlige seremonien holdt dagen etter.

I sin andre innsettelsestale la Obama frem sitt politiske sentrum-venstre-program og begrunnet det med henvisninger til Grunnloven, Uavhengighetserklæringen og ulike gruppers tilkjempede rettigheter siden USA ble opprettet.

Obama signaliserte ved begynnelsen av sin andre periode at han ønsket å ta fatt på store og uløste problemer som budsjettunderskuddet og utenlandsgjelden, situasjonen til de millioner av papirløse innvandrerne i landet, den utbredte volden med skytevåpen og klimaendringene.

Samarbeidet med det republikanske flertallet i Representantenes hus fra 2010 og i Senatet fra 2014 gikk svært dårlig, og store reformer viste seg vanskelige å enes om.

Obama benyttet seg derfor mot slutten av sin andre periode av presidentens mulighet til å utstede instrukser til statsadministrasjonen i flere betente saker. Det gjaldt strengere regulering av våpenomsetningen, av klimautslipp og en åpning for å la visse grupper papirløse innvandrere bli i USA. Obama myket også opp USAs forhold til Cuba uten forutgående klarering i Kongressen.

Opposisjonen og uavhengige kommentatorer i mediene mente enkelte av presidentordrene gikk lenger enn det er rimelig å hevde at grunnloven tillater. Flere av sakene ble brakt inn for rettsvesenet, hvor de innvandringspolitiske tiltakene ble stanset og utslippsbegrensninger på kraftproduksjon stilt i bero i 2016. 

Noen av Obamas største innenrikspolitiske seirer kom fra det samme rettsvesenet i 2015, i form av høyesterettskjennelser som gav homofile ordinære ekteskapsrettigheter og som avviste påstander om at helsereformen fra 2010 var grunnlovsstridig. Helsereformen fikk sent i presidentperioden igjen politisk motbør da det kom frem at forsikringspremiene økte mer enn forutsett.

I utenrikspolitikken ble Obamas andre presidentperiode preget av vanskeligheter med å håndtere borgerkrigen i Syria og Irak, fremveksten av IS og et mer konfliktfylt forhold til Russland. Samtidig lyktes Obama i 2015 i arbeidet for en flernasjonal avtale om nedtrapping av Irans atomvåpenprogram, og han stilte seg bak klimaavtalen fra Paris.

Obama satset også tungt på å få gjennom omfattende frihandelsavtaler med Europa (TTIP) og Asia/Stillehavslandene (TPP), uten å få dem ferdigstilt før presidentvalget i 2016, der slike avtaler ble hardt kritisert av Obamas etterfølger Donald Trump. Avtalen for Asia ble regnet som særlig viktig for Obamas strategiske ønske om en sterkere plass for Asia i USAs langsiktige utenrikspolitikk.

Meningsmålingene viste stigende popularitet for Obama mot slutten av den andre presidentperioden, men de store prosjektene han la frem fire år tidligere lå for en stor del ufullført tilbake.

Obama har utgitt selvbiografien Å Leve en Drøm (2008) (original tittel Dreams From My Father, 1995), den politiske redegjørelsen Mot til å håpe (2008) (original tittel The Audacity of Hope, 2006) og barneboken Of thee I sing (2010).

• Presidenten i USA
• USAs politiske system
• USAs historie etter 2001

• Barack Obamas første innsettelsestale
• Barack Obamas andre innsettelsestale
• Utvalgte taler av Barack Obama
• Offisiell hjemmeside for Obama-kampanjen 2012
• TV-reklamer fra Obama-kampanjen 2008 og 2012