Faktaboks

Også kjent som

The Pelican State. Navnet blir forkortet LA eller La.

Uttale
lu:iziˈænə
Spanskekvarteret i hovedstaden Baton Rouge.
.
Lisens: CC BY 2.0

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Louisiana.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Louisiana er en delstat i USA, ved Mississippis utløp i Mexicogolfen. Delstaten har et areal på 134 273 km2 og har 4 657 757 innbyggere (US Census, 2020). Hovedstaden er Baton Rouge, og den største byen er New Orleans. Louisiana var en del av Louisiana Territory, som USA kjøpte fra Frankrike i 1803. Navnet er etter den franske kongen Ludvig 14.

Natur

Louisiana er et lavland med elvesletter, myrer og sjøer, og ved kysten er det en rekke store laguner med brakkvann. Mississippi og dens bielver ligger høyere enn landet omkring, og det har derfor på samme måte som i Nederland vært nødvendig å bygge diker til vern mot oversvømmelser. Klimaet er fuktig subtropisk med varme somrer og relativt kjølige vintrer. Årsmiddeltemperaturen varierer mellom 18 °C lengst i nord til 21 °C ved Mississippis munning. I New Orleans er middeltemperaturen 12 °C i kaldeste måned (januar), 27 °C i varmeste måned (juli–august). Den årlige nedbørmengden varierer mellom ca. 1220 mm i nord og 1625 mm i sør. Vekstsesongen er på 320 dager i sør og 220 i nord. Spesielt fra mai til november er kysten utsatt for tropiske orkaner.

Befolkning

Den etniske variasjonen er større enn i de fleste andre sørstatene. En del av den hvite befolkningen er etterkommere av franske kolonister (cajun), dels av franskmenn som ble fordrevet av britene fra Nova Scotia i siste del av 1700-tallet, dels av rojalist-flyktninger fra den franske revolusjonens tid. Fransk snakkes til daglig i en del strøk, og Code Napoléon er fremdeles grunnlaget for delstatens lovverk. Mardi gras (fetetirsdag) er en populær folkefestival, særlig i New Orleans. Svarte (afrikansk-amerikanere) utgjør 33 prosent av befolkningen (US Census, 2020), en andel som bare overgås av Mississippi og District of Columbia. 5,6 prosent er spanskættede (hispanic eller latino), mens 57,9 prosent regnes som hvite. Delstatens største by, New Orleans, ble satt under vann og fikk enorme skader i forbindelse med orkanen Katrina høsten 2005.

Næringsliv

Jordbruket, som tidligere var dominert av bomull, baserer seg i dag på dyrking av ris, soyabønner og sukkerrør samt produksjon av kjøtt og meierivarer. Nærmere halvparten av arealet er skogkledd, og skogen gir grunnlag for stor tre- og papirindustri. Fangst av skalldyr (reker, østers), moskusrotter, mink og oter gir også betydelige inntekter. Etter Texas er Louisiana den største naturgassprodusent av delstatene, og bare Texas, Alaska og California produserer mer olje. Produksjon av svovel og salt er også betydelig. For øvrig domineres industrien av petrokjemisk og kjemisk industri, tekstil-, beklednings- og næringsmiddelindustri.

Louisiana står i 2021 for om lag én prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som er i midtsjiktet av statene i USA (U.S. Department of commerce, 2021).

Oktober 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Louisiana på 3,3 prosent, mot 3,7 prosent på landsbasis. Dette var en nedgang fra 4,4 prosent året før og toppnoteringen på 13,5 prosent i april 2020 (Bureau of Labor Statistics, 2022).

Blant institusjoner for høyere utdanning er fem universiteter, deriblant statsuniversitetet i Baton Rouge, og Tulane-, Dillard- og det katolske Loyola-universitetet, alle i New Orleans. Huey Long og hans bror Earl Long satte sterkt preg på Louisianas politiske liv i 1930- og 1940-årene, begge som guvernører.

Louisiana sender to senatorer og seks representanter til Kongressen. Statens eget senat har 39 medlemmer, representanthuset 105.

Historie

I tiden før europeiske oppdagelsesekspedisjoner og senere nybyggere var området vi i dag kjenner som Louisiana bosatt og utviklet av en rekke amerikanske urfolk. De første urinnvånerne var jegere og sankere, som senere etablerte mer permanente bosetninger, gjerne sesongbasert. Da de første europeerne ankom området rundt 1540 bodde det trolig rundt 15 000 mennesker knyttet til ulike amerikanske urfolksgrupper her. På 1700-tallet ble det snakket 22 ulike urfolksspråk i området. De mest kjente amerikanske urfolkene fra Louisiana er Tunica-Biloxi, Coushatta, Chitimacha og en gruppe knyttet til Chowtaw-stammen. Disse og elleve andre folkegrupper er, enten på statlig eller føderalt nivå, anerkjent som amerikanske urfolk i Louisiana.

Louisiana omfattet opprinnelig hele Mississippi-vassdraget og fikk sitt navn etter Ludvig 14., da den franske oppdagelsesreisendeRobert de La Salle 1682 seilte ned til munningen og tok landet i Frankrikes besittelse. Alt i 1541 hadde Hernando De Soto og andre spaniere reist i området.

Utvandring og deportasjoner la grunnlaget for en fransk befolkning, og det ble brakt ut en mengde slaver. New Orleans ble grunnlagt i 1718. I 1763 ble landet øst for Mississippi avstått til England, den vestre del til Spania. Napoleon 1. ervervet den spanske delen i 1800, men solgte den til USA i 1803 for 27 millioner dollar.

Louisiana ble organisert som to territorier, og i 1812 ble det nåværende området opptatt som USAs 18. stat. Store sukker- og bomullsplantasjer vokste frem, og New Orleans var i 1840 blitt USAs viktigste havn etter New York.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg