New Orleans

59,7 prosent av innbyggerne er av afro-amerikansk opphav, 34,0 prosent er hvite, 2,9 prosent er av asiatisk opprinnelse og 0,2 prosent nedstammer fra nordamerikanske urfolk. Folketallet var størst i 1960, med 627 525 innbyggere. To orkaner i 2005 førte til sterk befolkningsnedgang. I senere år har innbyggerantallet økt igjen.

New Orleans kalles også «Halfmoon City» (halvmånebyen) fordi den eldste bebyggelsen ligger på østbredden av en skarp elvesving. På vestbredden av Mississippi oppsto bydelen Algiers, som er forbundet med østbredden ved Greater New Orleans Bridge. Vieux Carré (Det franske kvarter) preges av trange gater og lave bygninger og kombinerer gammel fransk arkitektur med vestindisk spansk kolonistil. Sentrum utgjøres blant annet av Jackson Square, grønnsakstorget French Market, St. Louis-katedralen, delstatsmuseet Cabildo, Dixieland Hall, Preservation Hall, Royal Street og Bourbon Street.

De nyere bydelene nord og vest for elven Mississippi preges av bredere og rette gater med beplantninger. De fleste gatene går ut fra et sentralt punkt. Canal Street er den viktigste forretningsgaten og danner skille mellom «downton» og «uptown». I nærheten ligger Lafayette Square med rådhuset.

På 1960-tallet ble det mulig å bygge fundamenter til høyhus som World Trade Center New Orleans og Plaza Tower. Hancock Whitney Center (tidligere One Shell Square) ble bygd som byens første og Louisianas høyeste skyskraper i 1972. Den er 212 meter høy og ligger i Central Business District.

City Park er den største av en rekke parker. Andre kjente parker er Louis Armstrong Park ved Det franske kvarter og Crescent Park ved elven Mississippi. Ved Lake Pontchartrain finnes badestrender og forlystelsessteder.

New Orleans driver to av verdens største og travleste havner. The Port of New Orleans og The Port of Louisiana, som også ligger i New Orleans-området, er verdens fjerde største målt etter volum. Regionen baserer seg i stor utstrekning på onshore og offshore produksjon av petroleum og naturgass. New Orleans-områdets industri preges av blant annet produksjon av klær og produkter av stein, leire og glass samt fabrikasjon og eksport av næringsmidler, petroleumsprodukter, kjemikalier, tekstiler og transportutstyr. Et viktig produksjonssenter for blant annet romvirksomhet er den store New Orleans Regional Business Park, der også National Fanance Center og distribusjonssenteret Crescent Crown ligger.

Mange selskaper har hovedkvarterer og betydelig drift i New Orleans, deriblant Pan-American Life Insurance, IBM, AT&T, Textron Marine & Land Systems, MWH Global, GE Capital, Energy Partners Ltd, Tidewayer Marine og Capital One.

Turisme, kongresser og konferanser spiller en betydelig rolle for byens økonomi. De fleste innbyggerne er sysselsatt i tjenestesektoren. New Orleans er en av de ti mest besøkte byer i USA.

Det er et norsk konsulat i New Orleans. Den norske sjømannskirken ble nedlagt i 2016.

New Orleans har den største konsentrasjonen av universiteter og høyskoler i Louisiana. Tulane University fra 1834 er det eldste av syv universiteter.

Betydelige museer og attraksjoner er blant annet US Mint, The Historic New Orleans Collection, New Orleans African American Museum, Audobon Park, (med blant annet Audobon Park, Audobon Zoo, Aquarium of the Americas og New Orleans Botanical Garden), National WWII Museum samt Confederate Memorail Hall Museum. Contemporary Arts Center, New Orleans Museum of Art og Ogden Museum of Southern Art er store kunstmuseer.

New Orleans er et betydelig musikksenter som har opphav i en unik blanding av europeiske musikkinstrumenter med afrikanske rytmer. Jazz fikk sin første utforming her og den svarte musikkarvens fusjoner av blues, dansemelodier og hymner ble kjent som New Orleans-jazz. Louis Armstrong var en av musikkformens fremste stilskapere. Musikkstilene cowpunk, en hurtig form av sørstatsrock, og senere hiphop og heavy metal, har også oppnådd internasjonal suksess.

Byen er berømt for restauranter med matretter som kombinerer blant annet kreolsk og fransk kjøkken, og ofte med ingredienser fra andre kulturer.

Det er en rekke årlige festivaler i New Orleans. Mest kjent er karnevalet Mardi Gras med parader dag og natt og som kulminerer på fetetirsdag med «Rex Ball». Andre store arrangementer er New Orleans Jazz & Heritage Festival («Jazz Fest»), Voodoo Experience («Voodoo Fest») og Essence Music Festival.

New Orleans ble grunnlagt som fransk Nouvelle-Orléans på en sving av elven Mississippis østbredd i 1718. Ingeniøren Adrien de Pauger utarbeidet den tidligste byplanen som omfattet det nåværende Vieux Carré og besto av 66 kvadrater som dannet et parallellogram. I 1721 hadde New Orleans 470 innbyggere og ble året etter utnevnt til Louisianas hovedstad. Fra 1763 til 1802 tilhørte byen Spania, deretter Frankrike igjen til 1803, da Louisiana-territoriet ble solgt til USA.

Byen vokste raskt først med amerikanske, franske, kreolske og afrikanske befolkningsinnslag og senere med europeiske immigranter. Slaver arbeidet på store plantasjer med sukkerrør- og bomull utenfor byen. I 1840-årene innvandret mange tyske og irske immigranter. På kanaler og jernbaner ble det eksportert produkter nordøstover blant annet til New York. Lokal og internasjonal handel utviklet seg raskt. New Orleans ble en av verdens største havnebyer, og på vestbredden av elven Mississippi vokste bydelen Algiers raskt. Byen hadde dårlig drikkevann, manglet kloakk og ble hjemsøkt av hyppige flommer. Mer enn 5000 av omkring 120 000 innbyggere døde under en epidemi av gul feber i 1853.

Britiske styrker forsøkte å innta New Orleans i 1815, men ble beseiret av amerikanske styrker slaget om New Orleans. Byen var i 1860 USAs femte største by med nærmere 170 000 innbyggere, velstående og USAs største slavemarked . Under den amerikanske borgerkrigen klarte unionsstyrker i 1862 å erobre New Orleans fra de konfødererte styrker. Fra midten av 1800-tallet inntraff hurtig økonomisk vekst i områder utenfor New Orleans og byens relative betydning ble redusert med bygging av stadig flere motorveier og jernbanelinjer.

Under raseopptøyer i 1866 drepte hvite innbyggere 35 mennesker og såret over hundre fargede borgere. Anti-italienske holdninger førte til lynsjing av 11 italienere i 1891. Tidlig på 1900-tallet ble byen hjemsøkt av epidemier av gul feber og andre tropiske infeksjonssykdommer.

Omkring 1950 var ikke New Orleans sørstatenes førende urbane område lenger. Nye forsteder trakk innbyggere bort fra byen og fra 1970 og senere inntraff en nedgang i innbyggertallet mens det økte i forstedene (metropolitan area). New Orleans ble i økende grad avhengig av inntekter fra turisme.

Store områder med lavtliggende sumper ble drenert på slutten av 1900-tallet. Nettverket av diker og pumper har sviktet flere ganger, og fullstendig da orkanen Katrina rammet i august 2005 og dikene brast. Orkanen anrettet store materielle skader og drepte mer enn 1500 mennesker i Louisiana, de fleste i New Orleans. Titusener av mennesker ble evakuert mens 80 prosent av byen ble oversvømt. Orkanen Rita påfølgende måned førte til ytterligere skadeomfang. På grunn av det store skadeomfanget slo mange innbyggere seg ned utenfor bygrensen. New Orleans' befolkning ble redusert med 56 prosent av nivået før orkanene.

I senere år har folketallet økt, og i juli 2015 hadde New Orleans 386 617 innbyggere, 80 prosent av befolkningens størrelse i 2000.

• jazz
• Louisiana
• USA
• USAs historie
• USAs geografi

• US Census Bureau: QuickFacts: New Orleans city, Louisiana