Ohio – delstat

Ohio, forkortet forkortet OH og O, er en delstat i USA som sammen med Indiana, Illinois, Michigan og Wisconsin danner de såkalte Nordøstre sentralstater. Grenser til Indiana i vest, Lake Erie og Michigan i nord, Pennsylvania i øst, West Virginia i sørøst og Kentucky i sørvest.

Ohio har et totalt areal på cirka 116 100 km², og er med 11 658 609 innbyggere (US Census, 2017) den 7. folkerikeste delstaten i USA. Ohio ble opptatt som USAs 17. delstat 1. mars 1803. Hovedstad og største by er Columbus.

Navnet er etter elven Ohio, irokesisk O-he-yo, 'vakre (store) elv'. Delstaten er ofte kalt The Buckeye State, etter bukkøyetreet, en tidligere meget utbredt slektning av hestekastanjen.

Ohio er en del av det nordamerikanske sentrale lavlandsområde, jevnet ut av istidens breer og dekket av bunnmorene. I det sørøstlige Ohio er det flate landet gjennomskåret av bekkedaler. En morenerekke danner vannskillet mellom Erie i nord og elven Ohio i sør.

Delstaten har innlandsklima, med middeltemperatur på cirka 22 °C i juli og ca. −2 °C i januar. 15 prosent av arealet er skog, 47 prosent dyrket jord.

Av innbyggerne regnes 82,2 prosent som hvite, hvorav 3,8 prosent er hispanics; 12,9 prosent som svarte/afroamerikanske og 2,3 prosent asiater (US Census, 2017). Ohio hadde en befolkningsvekst på 4,7 prosent i perioden 1990–2000, landsgjennomsnittet var i samme periode en vekst på 13,1 prosent. I årene 2000–2010 var veksten i Ohio 1,6 prosent, mens USA totalt hadde en vekst på 9,7 prosent. Videre fram til 2015 hadde Ohio en vekst på bare 0,7 prosent, mot fem prosent i hele USA.

Om lag 80 prosent av befolkningen bor i byer. De største byene er hovedstaden Columbus, Cleveland, Cincinnati, Toledo, Akron og Dayton. Det finnes elleve universiteter, det største i Columbus. Oberlin College var det første college i USA som opptok både kvinner og menn (1833). Wilberforce University var et av de første høyere institusjoner for svarte (1870). De største kirkesamfunnene er det romersk-katolske, metodistene og lutheranerne. Åtte presidenter har kommet fra Ohio.

Ohio sender to senatorer og 16 representanter til kongressen.

Ohio hører til det store jordbruksbeltet i Midtvesten, men industrien er fortsatt viktig, selv om servicenæringene nå er større. Sysselsetting (2010): industri 17 prosent, handel, transport og forsyning 19 prosent, serviceyrker 25 prosent, helse- og sosialvesen 18 prosent, finans 6 prosent, varehandel 12 prosent og ti prosent i hotell- og restaurantvirksomhet. Arbeidsledigheten var i 2016 4,9 prosent. Den vestlige delen av Ohio hører med til maisbeltet. Det dyrkes blant annet hvete, havre, soyabønner i nordvest, tobakk i sørvest og frukt og grønnsaker ved Lake Erie. I tillegg til et betydelig grise- og storfehold er produksjon av melk og melkeprodukter viktig.

I 2005 hadde Ohio 1,3 millioner svin, 142 000 sauer, 36 millioner kyllinger og 42 millioner broilere. I øst og sørøst når det appalachiske kullfelt Ohio. I nordvest og sørøst finnes petroleum, mange steder naturgass, i nordøst salt. Det finnes store kalkbrudd med sementproduksjon. Produksjonen av leirvarer er større enn i noen annen delstat. Jernmalm, fraktet over sjøene til havnene i Cleveland og Toledo, gir grunnlag for stor jern- og stålindustri, særlig i området ved østgrensen, Canton og Cleveland. Maskinindustrien sysselsetter imidlertid flere. Det finnes ellers stor kjemisk, gummi- og glassindustri. Tømmerindustrien, særlig løvvrike, er fortsatt viktig.

Ohio var på 1700-tallet gjenstand for britisk-franske stridigheter, til Frankrike i 1763 avstod alt land øst for Mississippi. I 1774 ble området tilsluttet Québec. Etter uavhengighetskrigen (1775–1783) kom det under USA, der det 1787–1800 tilhørte Nordvest-territoriet. Koloniseringen av området begynte i 1788. I 1800 ble Ohio et eget territorium, og i 1803 ble Ohio opptatt som USAs 17. delstat. 

• USA 
• USAs historie
• USAs geografi
• Delstater i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: Ohio