Ohio – delstat

Ohio, delstat i USA, danner sammen med Indiana, Illinois, Michigan og Wisconsin de såkalte Nordøstre sentralstater. Grenser til Indiana i vest, Lake Erie og Michigan i nord, Pennsylvania i øst, West Virginia i sørøst og Kentucky i sørvest.

Ohio har et totalt areal på ca. 116 100 km² (nr. 34 av statene i USA), og har ca. 11 614 000 innbyggere (2015) - (nr. 7 av statene i USA). Ohio ble opptatt som stat nr. 17 i USA 1. mars 1803. Hovedstaden er Columbus, som også er er den største byen i delstaten.

Navnet er etter elven Ohio, irokesisk O-he-yo, 'vakre (store) elv'), forkortet OH og O. (ofte kalt The Buckeye State, etter bukkøyetreet, en tidligere meget utbredt slektning av hestekastanjen).

Ohio er en del av det nordamerikanske sentrale lavlandsområde, jevnet ut av istidens breer og dekket av bunnmorene. I det sørøstlige Ohio er det flate landet gjennomskåret av bekkedaler. En morenerekke danner vannskillet mellom Erie i nord og elven Ohio i sør. Innlandsklima, med middeltemperatur på ca. 22 °C i juli, ca. −2 °C i januar. 15 % av arealet er skog, 47 % dyrket jord.

Av innbyggerne var i 2010 82,7 % hvite, 12,2 % svarte, 1,7 % asiater og 2,2 % var spansktalende. Ohio hadde en befolkningsvekst på 4,7 % i perioden 1990–2000, landsgjennomsnittet var i samme periode en vekst på 13,1 %. I årene 2000-2010 var veksten i Ohio 1,6 % mens USA totalt hadde en vekst på 9,7 %. Videre fram til 2015 har Ohio hatt en estimert vekst på bare 0,7 % mot 5,0 % i hele USA. Ca. 80 % av befolkningen bodde i 2010 i byer. De største byene er hovedstaden Columbus, Cleveland, Cincinnati, Toledo, Akron og Dayton. Det finnes 11 universiteter, det største i Columbus. Oberlin College var det første college i USA som opptok både kvinner og menn (1833). Wilberforce University var et av de første høyere institusjoner for svarte (1870). De største kirkesamfunn er det romersk-katolske, metodistene og lutheranerne. 8 presidenter har kommet fra Ohio.

Ohio var på 1700-tallet gjenstand for britisk-franske stridigheter, til Frankrike 1763 avstod alt land øst for Mississippi. 1774 ble området tilsluttet Québec, etter frihetskrigen kom det under USA, der det 1787–1800 tilhørte Nordvest-territoriet. Koloniseringen av området begynte 1788. 1800 ble Ohio eget territorium, 1803 stat. Ohio sender 2 senatorer og 16 representanter til Kongressen.

Ohio hører til det store jordbruksbeltet i Midtvesten, men industrien er fortsatt viktig, selv om servicenæringene nå er større. Sysselsetting (2010): industri 17 %, handel, transport og forsyning 19 %, serviceyrker 25 %, helse- og sosialvesen 18 %, finans 6 %, varehandel 12 % og 10 % i hotell- og restaurantvirksomhet. Arbeidsledigheten var pr. november 2016 4,9 %. Den vestlige delen av Ohio hører med til maisbeltet. Det dyrkes bl.a. hvete, havre, soyabønner i nordvest, tobakk i sørvest og frukt og grønnsaker ved Lake Erie. I tillegg til et betydelig grise- og storfehold er produksjon av melk og melkeprodukter viktig. I 2005 hadde Ohio 1,3 mill. svin, 142 000 sauer, 36 mill. kyllinger og 42 mill. broilere. I øst og sørøst når det appalachiske kullfelt Ohio. I nordvest og sørøst finnes petroleum, mange steder naturgass, i nordøst salt. Store kalkbrudd med sementproduksjon. Produksjonen av leirvarer er større enn i noen annen delstat. Jernmalm, fraktet over sjøene til havnene Cleveland, Toledo m.fl., gir grunnlag for stor jern- og stålindustri, særlig i området ved østgrensen, Canton og Cleveland. Maskinindustrien sysselsetter imidlertid flere. Det finnes ellers stor kjemisk, gummi- og glassindustri. Tømmerindustrien, særlig løvvrike, er fortsatt viktig.

• Offisiell informasjon (U.S. Census Bureau)