Ohio (delstat)

Ohio er en del av det nordamerikanske sentrale lavlandsområde, jevnet ut av istidens breer og dekket av bunnmorene. I det sørøstlige Ohio er det flate landet gjennomskåret av bekkedaler. En morenerekke danner vannskillet mellom Erie i nord og elven Ohio i sør.

Delstaten har innlandsklima, med middeltemperatur på cirka 22 °C i juli og ca. −2 °C i januar. 15 prosent av arealet er skog, 47 prosent dyrket jord.

Av innbyggerne regnes 82,2 prosent som hvite, hvorav 3,8 prosent er hispanics; 12,9 prosent som svarte/afroamerikanske og 2,3 prosent asiater (US Census, 2017). Ohio hadde en befolkningsvekst på 4,7 prosent i perioden 1990–2000, landsgjennomsnittet var i samme periode en vekst på 13,1 prosent. I årene 2000–2010 var veksten i Ohio 1,6 prosent, mens USA totalt hadde en vekst på 9,7 prosent. Videre fram til 2015 hadde Ohio en vekst på bare 0,7 prosent, mot fem prosent i hele USA.

Om lag 80 prosent av befolkningen bor i byer. De største byene er hovedstaden Columbus, Cleveland, Cincinnati, Toledo, Akron og Dayton. Det finnes elleve universiteter, det største i Columbus. Oberlin College var det første college i USA som opptok både kvinner og menn (1833). Wilberforce University var et av de første høyere institusjoner for svarte (1870). De største kirkesamfunnene er det romersk-katolske, metodistene og lutheranerne. Åtte presidenter har kommet fra Ohio.

Ohio sender to senatorer og 16 representanter til kongressen.

Ohio hører til det store jordbruksbeltet i Midtvesten, men industrien er fortsatt viktig, selv om servicenæringene nå er større. Sysselsetting (2010): industri 17 prosent, handel, transport og forsyning 19 prosent, serviceyrker 25 prosent, helse- og sosialvesen 18 prosent, finans 6 prosent, varehandel 12 prosent og ti prosent i hotell- og restaurantvirksomhet. Arbeidsledigheten var i 2016 4,9 prosent. Den vestlige delen av Ohio hører med til maisbeltet. Det dyrkes blant annet hvete, havre, soyabønner i nordvest, tobakk i sørvest og frukt og grønnsaker ved Lake Erie. I tillegg til et betydelig grise- og storfehold er produksjon av melk og melkeprodukter viktig.

I 2005 hadde Ohio 1,3 millioner svin, 142 000 sauer, 36 millioner kyllinger og 42 millioner broilere. I øst og sørøst når det appalachiske kullfelt Ohio. I nordvest og sørøst finnes petroleum, mange steder naturgass, i nordøst salt. Det finnes store kalkbrudd med sementproduksjon. Produksjonen av leirvarer er større enn i noen annen delstat. Jernmalm, fraktet over sjøene til havnene i Cleveland og Toledo, gir grunnlag for stor jern- og stålindustri, særlig i området ved østgrensen, Canton og Cleveland. Maskinindustrien sysselsetter imidlertid flere. Det finnes ellers stor kjemisk, gummi- og glassindustri. Tømmerindustrien, særlig løvvrike, er fortsatt viktig.

Ohio var på 1700-tallet gjenstand for britisk-franske stridigheter, til Frankrike i 1763 avstod alt land øst for Mississippi. I 1774 ble området tilsluttet Québec. Etter uavhengighetskrigen (1775–1783) kom det under USA, der det 1787–1800 tilhørte Nordvest-territoriet. Koloniseringen av området begynte i 1788. I 1800 ble Ohio et eget territorium, og i 1803 ble Ohio opptatt som USAs 17. delstat.

• USA
• USAs historie
• USAs geografi
• Delstater i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: Ohio