(fra glfr. empeechier, 'forebygge', av lat. impedicare, eg. 'vikle inn i (fot)lenker'), engelsk betegnelse på riksrettsanklage eller -sak.

I USA kan riksrettstiltale reises mot representanter for så vel den utøvende som den dømmende og lovgivende makt. Tiltale reises av Representantenes hus, og en komité fra dette hus fungerer som aktorat, mens Senatet er domstol. For domfellelse kreves det 2/3 flertall. Selv om USA har maktdeling, og ikke parlamentarisme, spiller institusjonen en begrenset rolle. Den er for tungvint å bruke. Riksrettstiltale er bare reist 14 ganger, fire ganger med domfellelse som resultat. De fleste saker (9) er reist mot dommere.

Tre ganger har en president vært stilt for, eller vurdert stilt for, riksrett. Andrew Johnson ble riksrettstiltalt i 1868 for sin forsiktige oppfølging av kongressflertallets politikk overfor de tapende sørstatene etter borgerkrigen. Johnson ble frikjent, men det stod på én stemme. I 1974 ble det satt igang undersøkelser i Kongressen med sikte på å stille president Nixon for riksrett på grunn av hans rolle i Watergate-saken. Da Nixon forstod hvordan det ville gå, gikk han av som president. Og i 1999 ble president Clinton stilt for riksrett for angivelig å ha løyet under ed om forholdet til Monica Lewinsky. Clinton ble frikjent – et resultat som hadde vært klart under hele prosessen. Saken ble dermed en belastning for systemet, der det bl.a. ble pekt på at saken var en sløsing med de folkevalgtes tid.

I Storbritannia kan riksrettstiltale reises mot medlemmer av regjeringen eller parlamentet; den reises av Underhuset, med Overhuset som domstol. Før parlamentarismen ble riksrettsinstitusjonen i noen grad brukt i underhusflertallets kamp mot den kongelig utnevnte regjeringen. Nå spiller institusjonen liten rolle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.