Forbrukersamfunn, betegnelse på samfunn eller kultur der det å handle og forbruke produkter og tjenester i stor grad er sosialt motivert og der produktene ikke nødvendigvis ansees som en verdi i seg selv, men som et signal om identitet. Det gjelder særlig varemerker som skaper tydelige assosiasjoner til sosial tilhørighet og status, f.eks. kostbare sportsartikler, bilmerker, digitale produkter, eksotiske reisemål og merkeklær.

Sosiologen Thorstein Veblen så dette i det amerikanske samfunnet på 1800-tallet og kalte det for «conspicuous consumption» ('iøynefallende forbruk'). Med en viss ironi formulerte han seg slik: «Det gjelder for klær i enda høyere grad enn annet iøynefallende forbruk at folk er villig til å gi avkall på livsnødvendige så vel som bekvemmelige egenskaper ved produkter i sin streben etter å søke sosial status. Det er derfor slett ikke uvanlig at folk velger å gå dårlig kledd i et barskt klima for å kunne fremstå som 'velkledd'.»

Uttalelser som «jeg bare må ha det» og «fordi du har fortjent det» antyder også at forbrukersamfunnet har en hedonistisk side (se hedonisme), der egen nytelse ansees som det høyeste gode. En slik holdning kan lede til hensynsløst forbruk og en miljøskadelig grådighetskultur.

Flere miljøorganisasjoner og bevegelser har tatt opp kampen mot forbrukersamfunnet, bl.a. folkebevegelsen Framtiden i våre hender (FIVH), som ble stiftet 1974 av Erik Dammann. Blant de forhold som bidrar til å opprettholde forbrukersamfunnet, kan nevnes de globale markedskrefter og det at stadig vekst i privat forbruk ofte regnes som en forutsetning for samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.