Klosterhage, pryd- og nyttehage i tilknytning til klostrene. Svært viktig for utbredelse og dyrking av medisinske planter og urter og hagebruk. De første klostrene ble bygd ca 1100. Munkene som kom sørfra hadde et helt annet forhold til hagebruk enn det de møtte i Norge. Fastetiden gjorde det nødvendig for munkene å skaffe seg plantekost, og interessen for legegjerningen gjorde at de dyrket planter til medisinsk bruk. Denne hagekulturen i klosterhagene påvirket sterkt hagebruk og plantedyrking i bygdene omkring og er en viktig del av hagebrukets historie i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.