løpstikke

Løpstikke kommer antakelig fra Sentral-Asia, mens den kom til Norge via Sør-Europa. I Norge opptrer den forvillet og kan dyrkes over hele landet.

Planten har sterk sellerilukt og buljonglignende smak. Løpstikke brukes først og fremst til å smaksette supper og kraft. Men urten gjør seg også i grønnsaksretter, salater, til svin, kylling, får, egg og i kjøttgryter.

Bladene kan også brukes som garnityr. De smaker godt sammen med løk og hvitløk. Smaken er kraftig; ett blad alene gir stor smakseffekt. Bladene kan tørkes eller fryses. Urten bør derfor brukes med forsiktighet.

Frøene kan brukes til å smaksette brød, potetstappe og supper.

I tidligere tider ble rota av og til tørket og malt og benyttet som peppererstatning.

Løpstikke kom til Norge med munker i middelalderen, som dyrket den i klosterhagene. Dyrkingen har seinere spredt seg til gårder og hagebruk. Urten, som også kalles kjærlighetsurt, skal ifølge gammel folketro være et svært virksomt afrodisiakum. Bladene skulle også være virksomme på dyr, og kuer ble gjerne foret med bladene når man ønsket å sette kalv på dem. I tillegg var løpstikke kjent for å holde unna uønskede kryp og skadedyr.

Det er en gammel krydderplante og legeplante som fremdeles er i bruk og dyrkes i Mellom-Europa. Rotstokken brukes i medisinen, blant annet som vanndrivende middel.

• skjermplantefamilien
• krydder