Rosmarin. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

rosmarin

Rosmarin

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Rosmarin er en lyngaktig plante i leppeblomstfamilien. Den har smale, nålelignende blad og hvite eller blålige blomster i fåblomstret klase. Rosmarin er en av de mest karakteristiske buskene i middelhavslandene og er vanlig på tørre steder, særlig i garriguevegetasjon og på steppene i Nord-Afrika. Den brukes i medisinen (herba rosmarini) og som krydder. Krydderet passer til kraftige kjøttretter og fiskeretter.

Faktaboks

Uttale
rosmarˈin
Også kjent som
Rosmarinus officinalis
Vitenskapelig navn
Salvia rosmarinus
Beskrevet av
Matthias Jakob Schleiden

Av bladene fremstilles ved destillasjon med vanndamp rosmarinolje, som har en gjennomtrengende kamferlignende lukt og brukes i medisinen som hudirriterende middel og i parfymeindustrien. I oldtiden ble rosmarin flettet inn i laurbærkranser og myrtekranser.

Rosmarin er en halvbusk som blir opptil 80 cm høy. Og har nåleformede blader med innrullet kant. Blomstene er rosa, lys lilla eller lyseblå. Hele planten har en sterk, aromatisk duft.

Tegning av ulike krydderplanter: Persille, basilikum, mynte, salvie, oregano, rosmarin, timian, laurbær og dill.

Krydderplanter
Av /Shutterstock.

Bruk

Rosmarin passer til mye mat.
.

Rosmarin er en svært anvendelig urt og passer i en rekke retter, med blant annet kylling, lam og svin, til bakte poteter og i urtesmør. Også i pølser, supper og sauser er rosmarin et velegnet krydder. Urten passer sammen med andre krydder og urter, som for eksempel hvitløk og persille. Til vilt er einerbær og rosmarin et godt følge. I tillegg brukes urten til å smaksette dressinger, marinader, olje og eddik. Hele kvister kan stikkes inn i kjøtt og brukes som grillspyd. En rekke urte- og krydderblandinger inneholder rosmarin.

Blomster fra rosmarin kan kandiseres eller brukes i salater og som garnityr.

Eteriske oljer fra rosmarin brukes i aromaterapi og parfymeindustrien.

Historie

Rosmarin er kjent fra langt tilbake i tid. Urten var populær allerede i det gamle Hellas og Romerriket. Greske studenter på den tiden brukte en krans av rosmarin på hodet for å hjelpe på hukommelsen under eksamen. I tillegg har urten blitt forbundet med lykke og kjærlighet og er omtalt i en rekke dikt og skuespill, blant annet hos Shakespeare.

Planten liker seg i sandholdige skråninger i middelhavsområdet, gjerne nær havet. Navnet rosmarin kommer av latin «ros» (sprut) og «maris» (hav), og betyr altså havsprut eller sjøsprøyt. Men i middelalderen ble navnet forbundet med Jomfru Maria, og planten ble ansett som hellig og brukt som botemiddel mot det meste. Den skulle virke oppkvikkende både fysisk og psykisk, fremme hukommelsen, øke selvtilliten og beskytte mot onde krefter. Den ble også benyttet mot forkjølelse, smerter, tarmgass og gikt. I tillegg skal rosmarin være godt for hud og hår og generell velvære.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

rosmarin
Salvia rosmarinus
GBIF-ID
3889108

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg