rosmarin

Rosmarin er en halvbusk som blir opptil 80 centimeter høy, og har nåleformede blader med innrullet kant. Blomstene er rosa, lys lilla eller lys blå. Hele planten har en sterk, aromatisk duft.

Rosmarin er en svært anvendelig urt og passer i en rekke retter, med blant annet kylling, lam og svin, til bakte poteter og i urtesmør. Også i pølser, supper og sauser er rosmarin et velegnet krydder. Urten passer sammen med andre krydder og urter, som for eksempel hvitløk og persille. Til vilt er einerbær og rosmarin et godt følge. I tillegg brukes urten til å smaksette dressinger, marinader, olje og eddik. Hele kvister kan stikkes inn i kjøtt og brukes som grillspyd. En rekke urte- og krydderblandinger inneholder rosmarin.

Blomster fra rosmarin kan kandiseres eller brukes i salater og som garnityr.

Eteriske oljer fra rosmarin brukes i aromaterapi og i parfymeindustrien.

Rosmarin er kjent fra langt tilbake i tid. Urten var populær allerede i det gamle Hellas og Romerriket. Greske studenter på den tiden brukte en krans av rosmarin på hodet for å hjelpe på hukommelsen under eksamen. I tillegg har urten blitt forbundet med lykke og kjærlighet og er omtalt i en rekke dikt og skuespill, blant annet hos William Shakespeare.

Planten liker seg i sandholdige skråninger i middelhavsområdet, gjerne nær havet. Navnet rosmarin kommer av latin «ros» (sprut) og «maris» (hav), og betyr altså havsprut eller sjøsprøyt. I middelalderen ble navnet forbundet med Jomfru Maria, og planten ble ansett som hellig og brukt som botemiddel mot det meste. Den skulle virke oppkvikkende både fysisk og psykisk, fremme hukommelsen, øke selvtilliten og beskytte mot onde krefter. Den ble også benyttet mot forkjølelse, smerter, tarmgass og gikt. I tillegg skal rosmarin være godt for hud og hår og generell velvære.

• urt
• salvie
• leppeblomstfamilien