Magnus Lagabøte

Faktaboks

Magnus Lagabøte
født:
1238
død:
9. mai 1280

Kong Magnus overrrekker den ferdige Landsloven. Initial i Den hardenbergske Codex. Dette er selve innledningen til Landsloven.

Av /NTB Scanpix ※.

Magnus 6 Lagabøte. Portretthode i Stavanger domkirke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Magnus Lagabøte var norsk konge i årene 1263–1280. Han ble født i Tunsberg som sønn av Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter. Han fikk kongsnavnet i 1257, ble kronet i Bergen i 1261 og ble regjerende konge ved farens død i 1263. Han var gift med Ingebjørg Eriksdatter, datter av Erik Plovpenning av Danmark. Sammen fikk de to sønner, kong Eirik Magnusson og kong Håkon Magnusson. Det er bevart bruddstykker av en egen saga om Magnus Lagabøte.

Ved freden i Perth i 1266 oppgav kong Magnus de fjerneste norske vesterhavsøyene. Han avstod Hebridene (Suderøyene) og Man til den skotske kongen mot en årlig pengeavgift (som forøvrig skottene snart sluttet å betale).

Landsloven

Tilnavnet Lagabøte (som betyr lovforbedreren) kommer av de store lovarbeidene som ble utført i hans regjeringstid. Landskapslovene ble sammenarbeidet til Landsloven (som den første i Norden). Den ble vedtatt på tingene i perioden 1274–1276 og dannet dessuten grunnlaget for Magnus Lagabøtes lovbok for Island.

For kjøpstedene ble det også utarbeidet en felles bylov. Aristokratiet, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter nøye definert i Hirdskråen (nedskrevet hirdlov). De øverste klassene innen hirden, lendmenn og skutilsveiner, fikk etter europeisk mønster titlene baron og ridder.

Sættargjerden i Tunsberg

Erkebiskop Jon Raude motsatte seg at kong Magnus skulle revidere den kirkelige lovgivningen, og utarbeidet sin egen kristenrett. En langvarig tautrekking mellom kongemakt og kirke om kirkens frihet endte med Sættargjerden i Tunsberg i 1277. Gjennom dette forliket sikret erkebiskop Jon Raude kirken en betydelig skattefrihet og viktige jurisdiksjonsprivilegier. Biskopen måtte til gjengjeld gi avkall på tanken om kongekronen som en forlening under St. Olav samt kirkens innflytelse ved kongevalg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Eldbjørg Haug

Magnus Håkonsson er den 4. Magnus-kongen i kongerekken. Det ses av at han kalles Magnus quarto eller IV i sine latinske brev. Et eksempel er Bergenstraktaten av 1273 som er datert: "Datum apud predictam civitatem anno et die predictis regni vero domini Magni quarti dei gratia illustris Norwagie ..." NGL II s. 461, midt på siden.Det skal neppe mye til for å endre kongens nummerering til 4.

svarte John McNicol

Den norske kongerekken og nummereringen kan selvfølgelig diskuteres, men den er vel etablert og følger i utgangspunktet Snorre Sturlasons Heimskringla. Det telles derfor fem konger med navn Magnus før Magnus Håkonsson Lagabøte, disse er; Magnus Olavsson "Gode", Magnus Haraldsson, Magnus Olavsson "Berrføtt", Magnus Sigurdsson "Blinde" og Magnus Erlingsson. Disse fem har vært konger i Norge og to av de må fjernes fra listen for at Magnus Lagabøte skull bli den fjerde.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg