Valmue, planteslekt i valmuefamilien, ett- eller flerårige urter med hvit eller gul melkesaft. Blomsten har to begerblad som faller av tidlig, og fire gule, oransje, hvite eller røde kronblad. Knoppene henger, men reiser seg opp når blomsten åpner seg. Arret er stråleformet og kapselen åpner seg med små hull. 100 arter. I Norge er to svært variable arter viltvoksende i fjellet, kolavalmue (P. lapponicum) og fjellvalmue, begge med flere underarter. De har stor plantegeografisk og utviklingshistorisk interesse.
En del arter dyrkes som prydplanter, bl.a. sibirvalmue, orientvalmue (P. orientale), tulipanvalmue (P. glaucum) og opiumsvalmue, den siste med kultivarer som ikke har stor konsentrasjon av giftige alkaloider. Som ugress opptrer bl.a. kornvalmue og brakkvalmue, men kornvalmuen blir også dyrket som prydplante.
Frøene – valmuefrø – inneholder opptil 47 % olje, hvorav hele 75 % er den ernæringsmessig verdifulle linolsyre. Valmuefrø har en nøtteaktig smak og brukes som pynt på bakverk, i pastaretter og i marinader. En betingelse for dyrking som oljevekst er at morfininnholdet er lavt. Det finnes nå sorter med så lavt morfininnhold at dyrking tillates. I Norge er valmue ikke aktuell som oljevekst.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.