Valmuer av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

valmue

Sibirvalmue, fotografert i botanisk hage, Tromsø. Foto: www.infoto.no

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Valmue er en planteslekt i valmuefamilien. Dette er ettårige eller flerårige urter med hvit eller gul melkesaft. Blomsten har to begerblad som faller av tidlig, og fire gule, oransje, hvite eller røde kronblad. Knoppene henger, men reiser seg opp når blomsten åpner seg. Arret er stråleformet og kapselen åpner seg med små hull.

Faktaboks

også kjent som:
Papaver

Det finnes 100 arter. I Norge er to svært variable arter viltvoksende i fjellet: kolavalmue (latinsk navn: Papaver lapponicum) og fjellvalmue, begge med flere underarter. De har stor plantegeografisk og utviklingshistorisk interesse.

En del arter dyrkes som prydplanter, blant annet sibirvalmue, orientvalmue (latinsk navn: Papaver orientale), tulipanvalmue (latinsk navn: Papaver glaucum) og opiumsvalmue. Den siste med kultivarer som ikke har stor konsentrasjon av giftige alkaloider. Som ugress opptrer blant annet kornvalmue og brakkvalmue, men kornvalmuen blir også dyrket som prydplante.

Frøene – valmuefrø – inneholder opptil 47 prosent olje, hvorav hele 75 prosent er den ernæringsmessig verdifulle linolsyre. Valmuefrø har en nøtteaktig smak og brukes som pynt på bakverk, i pastaretter og i marinader. En betingelse for dyrking som oljevekst er at innholdet av morfin er lavt. Det finnes nå sorter med så lavt morfininnhold at dyrking tillates. I Norge er valmue ikke aktuell som oljevekst.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg