valmue

Valmuer har radiærsymmetriske blomster som sitter enkeltvis, med fire eller flere kronblader. Kronbladene kan gjerne se litt rynkete ut etter å ha ligget sammenbrettet i blomsterknoppen. Valmuer har to begerblader som raskt faller av. I tillegg til melkesaft i ulike farger, har valmueslekta en frukttype som heter kapsel med et stjerneformet arr. Frøene til valmuene slippes ut gjennom små porer under arrskiva på kapselen.

Blant våre hjemlige valmuer er svalbardvalmue (Svalbard og Nord-Norge), fjellvalmue (i fjellområder på fastlandet), kolavalmue (Nord-Norge) og polarvalmue (Svalbard). Disse er alle freda. Kolavalmue og svalbardvalmue regnes som henholdsvis sterkt truet og sårbar på fastlandet. Det finnes også flere innførte valmuearter som har forvillet seg i norsk natur. Dette gjelder for eksempel kornvalmue, brakkvalmue, sibirvalmue og hageopiumsvalmue.

Melkesaften man finner hos valmuer inneholder nitrogenholdige forbindelser kalt alkaloider. Disse stoffene er ofte svært giftige, men noen er viktige i produksjon av medisiner. En av våre eldste medisinplanter er opiumsvalmue. Denne arten brukes i dag til å utvinne en rekke ulike medisiner som morfin og kodein, samt rusmidler som opium og heroin. Frøene til opiumsvalmuen blir også brukt til å utvinne matolje og til pynt i bakverk og matlaging. Disse inneholder svært lave nivåer av alkaloider. Mange valmuer blir brukt som prydplanter i hager.

• opiumsvalmue
• valmuefamilien