fiol

Fiol. Skogfiol har hjerteformede blad og blekfiolette blomster. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Fiol av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Lodnefiol trives best på kalkrik grunn.
lodnefiol, Viola hirta av . CC BY NC SA 3.0

Fiol, planteslekt i fiolfamilien, urter eller små busker, ofte med hjerteformede blad og uregelmessige femtallsblomster. Frukten er en kapsel som hos de fleste arter slynger frøene ut når den skrumper, mens enkelte fiolarter har næringsrike utvekster på frøene og spres med maur. Noen arter har vanlige blomster om våren, men får siden små, uanselige blomster som ikke åpner seg, og som selvbestøves (kleistogame blomster).

Faktaboks

Uttale
fiˈol
Også kjent som
Viola

500 arter, utbredt over hele Jorden; i sør mest i Afrikas og Sør-Amerikas fjell. På Hawaii finnes treaktige arter. I Norge vokser 15 arter, de vanligste er engfiol, skogfiol og myrfiol. Stemorsblom er et ettårig ugress i åker og hager, men vokser også på tørre rabber. I fjellet vokser fjellfiol, som har gule, velluktende blomster.

Som prydplanter dyrkes bl.a. hagestemorsblom, marsfiol, hornfiol, gulfiol, V. lutea, og storblomstrede hybrider av disse artene. Mange varieteter av marsfiol brukes til fremstilling av parfymer. Størstedelen av «fiololjen» stammer imidlertid fra rotstokken til sverdlilje, Iris.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg