rose

Rosa (Constance Spry), rose. Foto fra: Visby botaniske have, Gotland, Sverige

Rosa (Constance Spry), rose. Foto fra: Visby botaniske have, Gotland, Sverige

Roser

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Roser har torner ut fra barken, såkalte barktorner.
Rosetorner
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Rose er en flerårig busk i rosefamilien med cirka 250 arter på den nordlige halvkule, flest i Europa og Øst-Asia.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Rosa
Beskrevet av
Carl von Linné

Beskrivelse

Høyde og vekst varierer sterkt fra art til art. Noen er små, tette busker, andre er flere meter høye klatreplanter. Greinene har skarpe torner.

Bladene er sammensatt av fem eller flere småblader. Blomstene kan være fylt eller enkle, og i fargenyanser fra hvitt og gult til dyp rødfiolett. De har ofte velluktende blomster med mange pollenbærere og flaskeformet blomsterbunn. Blomsterbunnen vokser ved modning ut til en kjøttfull, falsk frukt (nype), som inneholder hardskallede nøtter (lus).

Mange av artene er meget vanskelig å skjelne fra hverandre. Det skilles mellom viltvoksende roser og hageroser.

Viltvoksende roser

I Norge er det funnet elleve viltvoksende rosearter. Vanligst er bustnype, kjøttnype og steinnype. Kystrose, trollnype og eplerose er alle tre på Artsdatabanken sin rødliste. Rynkerose er svartelistet.

Hageroser

Hagerosene deles inn i klatreroser, buskroser og grupperoser, hver med to undergrupper.

Klatreroser har så lange skudd at de ikke kan holde seg oppe uten støtte eller oppbinding. Her skilles det mellom engangsblomstrende og remonterende arter.

Buskroser danner store busker og trenger ingen oppstøtting. Det skilles mellom engangsblomstrende og remonterende arter.

Grupperoser er remonterende og danner lave busker. Det skilles her mellom stilkroser, hvor blomstene sitter enkeltvis eller få sammen, og klaseroser, hvor blomstene sitter samlet i klaser.

Dyrking

Rotekte roser formeres vanligst med frø eller stiklinger, podede roser ved okulering. Roser kan dyrkes overalt i Norge, men der forholdene er lite gunstige kan bare de minst kravfulle og mest vinterherdige rosene plantes.

Bruk

Rose er først og fremst kjent som prydplante, men kronbladene er en viktig smakstilsetning i vest- og sentralasiatisk matlaging, hvor de brukes i en rekke desserter og søtsaker. Honning, syltetøy, konfekt, marengs, puddinger, melkedesserter og marsipan smaksettes med rose. Vanligvis lages det rosevann eller roseolje av blomstene for bruk i matlaging, men kronbladene kan også kandiseres og brukes som dekor på kaker og desserter. Tørkede roser brukes i krydderblandingen advieh og noen ganger i ras el hanout.

Friske rosekronblader anvendes til rosevann, roseolje og tilsettes noen ganger i eddik. I tillegg brukes tørkede roser i potpurri, røkelse og duftposer.

Innen urtemedisin blir uttrekk av roser blant annet brukt for å styrke hjerte, lever og mage. Uttrekket skal også være bra mot oppkast, sure oppstøt og tørrhoste.

Nyper har vært brukt som legemiddel fra gammelt av og fra 2000 år fvt. også til mat. Nypene er en av våre aller rikeste C-vitaminkilder. Kronbladene av flere arter høstes for fremstilling av rosenolje, parfyme og rosenvann.

Blomstene forbindes oftest med romantikk, men har opp gjennom tidene også symbolisert lidenskap, lengsel, glede, fest, begravelse og sorg.

Historie

Roser har vært dyrket og foredlet av mennesker i tusener av år, mest på grunn av sitt vakre utseende og behagelige duft, men også til kulinarisk og medisinsk bruk.

Den er omtalt i en rekke dikt og eventyr, blant annet i Homers verk Odysseen fra 700-tallet fvt., H.C. Andersens «Verdens deiligste rose», og Shakespeare omtaler roser i mange av sine verk. Men det aller eldste, nedskrevne om blomstene er fra Sumer fra mer enn 5000 år siden, der det står risset inn i leirtavler at kong Sargon tok med seg roser hjem fra Tyrkia som krigsbytte.

Hos grekerne var rosedyrking utbredt, og det var blomster med mer eller mindre fylte roser som ble dyrket. Grekernes hundrebladrose (kronblad) var sannsynligvis Rosa centifolia. I keisertidens Roma ble det brukt store mengder roser ved store fester.

I middelalderen kom det flere nye arter i kultur, blant annet de gule R. hemisphaerica og R. foetida, som ble spredt vestover i Europa fra Orienten. Også i Norge ble det dyrket hageroser i middelalderen. Helt frem til våre dager er det kommet nye arter til Europa fra Asia.

Etter 1800 var franskmennene de førende rosedyrkerne. De fikk frem remontantrosene, som blomstrer flere ganger utover sommeren. Foredlingen og kryssingen tok fart, og det ble en kappestrid om å lage nye sorter, som da ble betalt med store summer. Arbeidet med kryssing har fortsatt, og tallet på hybrider og sorter må regnes i titusener.

Eplerose (R. rubiginosa) ble innført til Norge i middelalderen, antagelig av munker. Rosen er omtalt i Hamarkrøniken (bok fra 1500-tallet om livet på Hamar, ukjent forfatter). Busken har etablert seg flere steder i Sør-Norge, men er rødlistet. Blomstene, som dufter av eple, har blitt brukt innen parfymeindustrien og til rosevann.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

rose
Rosa
Artsdatabanken-ID
103384
GBIF-ID
8395064

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg