rose

Roser

av . Begrenset gjenbruk

Rose, egentlig roseslekta, er en slekt i rosefamilien med cirka 250 arter på nordlige halvkule, flest i Europa og Øst-Asia.

Faktaboks

Også kjent som
Rosa

Beskrivelse

Plantene er busker med tornete grener og stamme, finnete blad og store, i alminnelighet røde, ofte velluktende blomster med mange pollenbærere og flaskeformet blomsterbunn. Blomsterbunnen vokser ved modning ut til en kjøttfull, falsk frukt (nype), som inneholder hardskallede nøtter (lus). Mange av artene er meget vanskelig å skjelne fra hverandre.

Viltvoksende roser

I Norge er det funnet 11 viltvoksende rosearter. Vanligst er bustnype, kjøttnype og steinnype. Kystrose, trollnype og eplerose er alle tre på Artsdatabanken sin rødliste. Rynkerose er svartelistet.

Hageroser

Hagerosene deles inn i klatreroser, buskroser og grupperoser, hver med to undergrupper.

Klatreroser

Klatreroser har så lange skudd at de ikke kan holde seg oppe uten støtte eller oppbinding. Her skilles det mellom engangsblomstrende og remonterende arter.

Buskroser

Buskroser danner store busker og trenger ingen oppstøtting. Det skilles mellom engangsblomstrende og remonterende arter.

Grupperoser

Grupperoser er remonterende og danner lave busker. Det skilles her mellom stilkroser, hvor blomstene sitter enkeltvis eller få sammen, og klaseroser, hvor blomstene sitter samlet i klaser.

Dyrking

Rotekte roser formeres vanligst med frø eller stiklinger, podede roser ved okulering. Roser kan dyrkes overalt i Norge, men der forholdene er lite gunstige kan bare de minst kravfulle og mest vinterherdige rosene plantes.

Bruk

Nyper har vært brukt som legemiddel fra gammelt av og fra 2000 år fvt. også til mat. Nypene er en av våre aller rikeste C-vitaminkilder. Kronbladene av flere arter høstes for fremstilling av rosenolje, parfyme og rosenvann.

Historikk

Hos grekerne var rosedyrking utbredt, og det var blomster med mer eller mindre fylte roser som ble dyrket. Grekernes hundrebladrose (kronblad) var sannsynligvis Rosa centifolia. I keisertidens Roma ble det brukt store mengder roser ved store fester.

I middelalderen kom det flere nye arter i kultur, blant annet de gule R. hemisphaerica og R. foetida, som ble spredt vestover i Europa fra Orienten. Også i Norge ble det dyrket hageroser i middelalderen. Helt frem til våre dager er det kommet nye arter til Europa fra Asia.

Etter 1800 var franskmennene de førende rosedyrkerne. De fikk frem remontantrosene, som blomstrer flere ganger utover sommeren. Foredlingen og kryssingen tok fart, og det ble en kappestrid om å lage nye sorter, som da ble betalt med store summer. Arbeidet med kryssing har fortsatt, og tallet på hybrider og sorter må regnes i titusener.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg