Kairo

Kairo har flere universiteter, der de viktigste er al-Azhar fra 972, Kairo-universitetet fra 1908, Ain Shams-universitetet fra 1950 samt Det amerikanske universitet fra 1919. Det religiøse al-Azhar, som holder til i moskeen med samme navn, er muslimenes største ortodokse universitet.

Kairo har mange museer med enestående samlinger, blant annet Det egyptiske museum (1857), Museet for islamsk kunst (1881) og Det koptiske museet (1908), et verdifullt bibliotek, opera og flere teatre. På vestre bredd er en stor zoologisk hage. Et nytt, storslått museum for egyptisk historie og arkeologi, Grand Egyptian Museum, er under bygging i Giza. Åpningen er planlagt i 2020, men har blitt utsatt flere ganger.

Størstedelen av byen ligger på østbredden av Nilen, men forstedene sprer seg utover også vestbredden. Den østre, eldre by mellom Nilen og Mokattam-høydene har trange og krokete gater med mange vakre byggverk, med storparten av de flere hundre moskeene. Særlig praktfulle er de som har navn etter Amr (642), Ibn Tulun (876–879), Azhar (970–972), Kalaun (1284–85) og Hasan (1356–62). Vidt synlig er Muhammad Ali-moskeen, ferdig 1857.

Lenger vest har Kairo et mer vestlig preg med brede gater og moderne høyhus. Øst for gamlebyen ligger «De dødes by» med kalifenes og mamelukkenes graver, og i nordøst den nye bydelen Heliopolis med ruinene av det antikke Heliopolis.

Sør for Kairo er Gamle Kairo (Misr al-Qadimah) med to koptiske kirker fra 500-tallet og Det koptiske museet. Byen brer seg også over på øyene Gezira (az-Zamalik) – med store park- og sportsanlegg og et 186 meter høyt utkikkstårn – og Roda (ar-Rudah), med «nilometret» (en brønn med en søyle med inndeling, som viser vannstanden i Nilen). På venstre bredd ligger den store forstaden al-Jiza med den zoologiske hage og Kairo-universitetet. Deler av Kairo står på UNESCOs Liste over verdens natur- og kulturarv.

Området rundt Kairo var bebygd før den nye byen ble grunnlagt i 969, og nærliggende Memfis var hovedstaden i oldtidens Egypt. Også den nye, senere hovedstaden er bygd i et område med eldre bosettinger, inklusive romerske og bysantinske, med en festning kalt Babylon som kjerne. Restene av disse er de eldste fortidsminner i dagens i Kairo, og i kjerneområdet for kopterne.

Kairo ble grunnlagt av den fatimidiske feltherren Gohar i 969, som sete for kalifatet. Grunnleggeren av ayyubidedynastiet (1174–1252), Saladin, styrtet fatimidene og anla et citadell i byen. Han knyttet den gamle hovedstaden Fustat til dette i 1179. Det tidligere Fustat ligger i dag i Gamle Kairo.

Under mamelukkene (1252–1517) hadde Kairo en vekslende skjebne, med dels ro og vekst (særlig på 1300-tallet), dels uro og opprør, blant annet kristenforfølgelser. Ved midten av 1300-tallet hadde byen om lag 500 000 innbyggere og var større enn noen annen by i Europa, Afrika eller Midtøsten.

I 1517, etter slaget ved Heliopolis, kom Egypt under den osmanske sultan Selim 1, som regjerte fra Konstantinopel, hvorpå Kairo kun ble hovedstad i den osmanske provinsen Egypt. Dette ble innledningen til en nedgangsperiode, som også var preget av at Kairo en rekke ganger ble rammet av pest (svartedauden).

I 1798 erobret Napoleon Kairo, men franskmennene ble drevet ut i 1801. Fra 1805, da Muhammad Ali Pasja overtok styringen av Egypt, og ikke minst under etterfølgeren Ismail Pasja, ble Egypt modernisert. Veksten fortsatt under britisk styre fra 1882 og Egyps selvstendighet i 1922.

Etter at de frie offiserer og Gamal Abdel Nasser gjennomførte sin revolusjon i 1952 ble Kairo et politisk senter i den arabiske verden. Under den nye egyptiske revolusjonen, opprøret i 2011–2012, spilte Kairo og Tahrir-plassen en viktig rolle som den fremste arena for masseprotestene mot president Hosni Mubarak. Under etterfølgeren Abdel Fattah al-Sisi er arbeidet med å etablere en ny administrativ hovedstad påbegynt, blant annet fordi ukontrollert befolkningsvekst har lagt et uholdbart press på infrastrukturen i byen.

• Det gamle Egypts historie
• Egypts nyere historie
• Egypts geografi
• Egypts befolkning
• Økonomi og næringsliv i Egypt

• United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2014). World Urbanization Prospects: Population of Urban Agglomerations with 300,000 Inhabitants or More in 2014, by Country, 1950-2030