Oksetunge på Nedgården, Hvaler.

Oksetunge

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Oksetunge er en flerårig urt i rubladfamilien. Den finnes på tørre steder i lavlandet i Sør-Norge og noen steder lenger nord. Stengler og blader er svært ruhåra. Plantene har mange kvaster med blåfiolette blomster.

Faktaboks

Etymologi

Anchusa, fra et plantenavn hos Xenofon og Aristofanes og officinalis, latin, som hører til på apotek.

Vitenskapelig navn
Anchusa officinalis
Beskrevet av
Carl von Linné
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Plantene har opprette, kantete stengler med lansettforma blader. Hele planta er tett besatt med rue hår. Stenglene er som regel mellom 30 og 60 centimeter høye. Plantene har mange ensidige kvaster med blomster oppover stengelen. Begeret er delt i fem spisse fliker om lag to tredeler ned. Kronrøret er noe lenger enn begeret. De fem avrunda kronflikene har lyse, pukkelforma skjell i åpninga til kronrøret. Krona er rød i starten av blomstringa, men blir raskt mørkt blåfiolett.

Oksetunge har som de fleste artene i rubladfamilien frukter som betår av fire smånøtter. Hos oksetunge har smånøttene elaiosom og maur har derfor betydning for spredning av frøene.

Utbredelse

Oksetunge er trolig innført til Norge, men er nå etablert som en del av vår flora. Arten vokser på tørrbakker, veikanter og annen kulturmark, helst på noe kalkrik grunn.

Oksetunge er vanligst i lavlandet i Sørøst-Norge hvor den går inn til Otta, Vang, Gol og Bamble. Videre finnes den spredt i kyst- og fjordstrøk til Stad og Rauma. Det er også noen enkeltfunn videre til Sør-Troms.

Reproduksjon

Anchusa officinalis

Nærbilde av blomst hos oksetunge. De lyse skjellene ved åpninga til kronrøret gjør at kun store, sterke insekter er i stand til å nå i nektaren i bunnen av kronrøret. Røsnæs, Danmark

Det er hovedsakelig humler som pollinerer oksetunge, men også noen arter solitære bier kan nå i nektaren og vil kunne bidra som pollinatorer. De fem skjellene i åpninga til kronrøret hindrer trolig mindre insekter i å nå tak i nektaren som finnes i bunnen av kronrøret.

Oksetunge er sjølinkompatibel, det vil si at ei plante ikke kan befruktes av eget pollen.

Blomstene er også dimorft heterostyle som innebærer at det finnes to former av blomstene; en der griffelen er lenger enn pollenbærerne og en der dette er motsatt. Dette systemet regnes for å være ufullstendig hos oksetunge fordi pollen fra samme utgave (morf) av blomsten gir god frøsetting og fordelinga mellom de to morfene i populasjoner ofte er skjev.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

oksetunge
Anchusa officinalis
Artsdatabanken-ID
100984
GBIF-ID
5341201

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg