kulturplanter

Potet er en ung kulturplante i Europa, hvor den bare har vært dyrket i cirka 300 år.

Poteter av /Shutterstock. Gjengitt med tillatelse

Hvete, Triticum aestivum, er en av de eldste kulturplantene og har vært dyrket i 7000 år.

av . Begrenset gjenbruk

Kulturplanter er planter som blir dyrket, det vil si sådd eller plantet på jord som blir stelt med bearbeiding, gjødsling og så videre. Et videre begrep er nytteplanter eller nyttevekster. De fleste kulturplantene er karplanter. Fordi overgangen mot viltvoksende arter er glidende, er det umulig å angi hvor mange plantearter som kan regnes som kulturplanter, men det dreier seg om flere tusen arter.

Faktaboks

Uttale
kultˈurplanter
Også kjent som
kulturvekster

Kulturplantene kan grupperes på flere måter, men uten klare grenser. Samme eller nærstående arter, varieteter eller til og med sorter kan av og til dyrkes til forskjellige formål. Skogstrærne, som også på sin måte dyrkes og foredles, kalles vanligvis ikke kulturplanter, men særlig gruppe 3 nedenfor blir mangelfull hvis skogstrærne utelates.

Gruppering

  1. Planter som dyrkes for sitt næringsinnhold kan grupperes i matvekster og fôrvekster. Næringsstoffinnholdet kan være mer eller mindre spesialisert: stivelse, fett, sukker, mineraler, vitaminer og fiber i vekslende mengder. Blant matvekstene står kornartene i første rekke. Dernest kommer rot- og knollvekster, grønnsaker, frukt- og bærvekster. Mange slag i denne gruppen står på overgangen til, eller kunne gjerne regnes til, gruppene 2 og 3.
  2. Planter som gir nytelsesmidler: krydder, stimulanser, råstoff til fremstilling av gjærede drikker. Her er et grenseområde mot gruppe 4.
  3. Industri- eller tekniske vekster. Disse gir fibrer (tekstiler, tauverk, papir og så videre), olje eller fett, kork, trematerialer, brensel, kautsjuk, gummi, parfyme, garve- og fargestoffer med mer.
  4. Legemiddel- og giftplanter.
  5. Prydplanter, som også overlapper flere av de ovennevnte.
  6. Grunnforbedringsplanter har en indirekte verdi ved sin levirkning, evne til sandbinding eller ved å pløyes ned som grønngjødsling.

Opprinnelse

De eldste kulturplantene er hvete, bygg og hirse, som har vært dyrket i mer enn 7000 år. Ris, soyabønne, lupin, åkerbønne (bønnevikke, hestebønne) har vært dyrket i mer enn 4000 år. Havre, rug, ert, lusern, fôrvikke, bete, gulrot og flere kålslag har vært kjent i 2000–4000 år. Fôrnepe (turnips), kålrot, kløver med flere er 400–500 år gamle. Fôrgressartene (eng- og beitevekster) er blant de yngste som egentlige kulturplanter (200–300 år). Potet har vært dyrket i cirka 300 år i Europa, men mer enn 3000 år i Amerika.

Det største antall kulturplanter stammer fra tropiske og subtropiske strøk: det sørvestlige Asia, Indonesia, Etiopia, europeiske middelhavsland, Mellom- og Sør-Amerika. For mange kulturplanter finnes så nærstående ville arter at disse trygt kan regnes som stamformer. For andre og ikke nødvendigvis de eldste kulturplanter er opprinnelsen vanskelig å klarlegge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg