Kulturplanter, planter som blir dyrket, dvs. sådd eller plantet på jord som blir stelt med bearbeiding, gjødsling osv. Skogstrærne, som også på sin måte dyrkes og foredles, kalles vanligvis ikke kulturplanter, men særlig gruppe 3 nedenfor blir mangelfull hvis skogstrærne utelates. Et videre begrep er nytteplanter eller nyttevekster. De fleste kulturplantene er karplanter. Fordi overgangen mot viltvoksende arter er glidende, er det umulig å angi hvor mange plantearter som kan regnes som kulturplanter, men det dreier seg om flere tusen arter.

Kulturplantene kan grupperes på flere måter, men uten klare grenser. Samme eller nærstående arter, varieteter eller til og med sorter kan av og til dyrkes til forskjellige formål.

1. Planter som dyrkes for sitt næringsinnhold kan grupperes i matvekster og fôrvekster. Næringsstoffinnholdet kan være mer eller mindre spesialisert: stivelse, fett, sukker, mineraler, vitaminer og fiber i vekslende mengder. Blant matvekstene står kornartene i første rekke. Dernest kommer rot- og knollvekster, grønnsaker, frukt- og bærvekster. Mange slag i denne gruppen står på overgangen til, eller kunne gjerne regnes til, gruppene 2 og 3.

2. Planter som gir nytelsesmidler: krydder, stimulanser, råstoff til fremstilling av gjærede drikker. Her er et grenseområde mot gruppe 4.

3. Industri- eller tekniske vekster. Disse gir fibrer (tekstiler, tauverk, papir osv.), olje eller fett, kork, trematerialer, brensel, kautsjuk, gummi, parfyme, garve- og fargestoffer m.m.

4. Legemiddel- og giftplanter.

5. Prydplanter, som også overlapper flere av de ovennevnte.

6. Grunnforbedringsplanter har en indirekte verdi ved sin levirkning, evne til sandbinding eller ved å pløyes ned som grønngjødsling.

De eldste kulturplantene er hvete, bygg og hirse, som har vært dyrket i mer enn 7000 år. Ris, soyabønne, lupin, åkerbønne (bønnevikke, hestebønne) har vært dyrket i mer enn 4000 år. Havre, rug, ert, lusern, fôrvikke, bete, gulrot og flere kålslag har vært kjent i 2000–4000 år. Fôrnepe (turnips), kålrot, kløver m.fl. er 400–500 år gamle. Fôrgressartene (eng- og beitevekster) er blant de yngste som egentlige kulturplanter (200–300 år). Potet har vært dyrket i ca. 300 år i Europa, men mer enn 3000 år i Amerika.

Det største antall kulturplanter stammer fra tropiske og subtropiske strøk: det sørvestlige Asia, Indonesia, Etiopia, europeiske middelhavsland, Mellom- og Sør-Amerika. For mange kulturplanter finnes så nærstående ville arter at disse trygt kan regnes som stamformer. For andre og ikke nødvendigvis de eldste kulturplanter er opprinnelsen vanskelig å klarlegge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.