Begrepet Darwins pollineringssyndrom brukes på planter som har en slik fordeling av blomster i ulike kjønnsfaser at det fremmer krysspollinering og gjør sjølpollinering via insekter usannsynlig. Revebjelle er et klassisk eksempel på dette: Siden blomstring starter nedenfra og hver enkelt blomst først er hannlig og så hunnlig, gjerne etter en steril mellomfase, vil en blomsterstand bestå av noen hunnlige blomster nederst, så noen «nøytrale», så hannlige blomster og øverst åpne blomster uten modne kjønnsfunksjoner. Det som trengs for å sikre krysspollinering og unngå sjølpollinering via insekt (geitonogami – nabopollinering) er at besøkende insekter starter nederst i blomsterstanden og beveger seg oppover.
Det er uklart om de besøkende humlene instinktivt starter nederst eller om de gjør det fordi det er mer nektar å finne i de nederste, eldre blomstene som har høyere nektarproduksjonsrate. Undersøkelser har vist at humlene nesten alltid starter nederst i blomsterstanden. Humlene vil dermed først avsette pollen fra de tidligere besøkte plantene på arrene i de nederste, hunnlige blomstene, og etter hvert som de arbeider seg oppover vil de få på seg pollen fra de hannlige blomstene mot toppen av blomsterstanden.
Revebjelle har altså blomster med tidsmessig atskilte kjønn, mens blomsterstanden har romlig atskilte kjønn. Disse tilpasningene vil normalt være effektive i å forhindre sjølpollinering, både innad i en blomst og mellom blomster på samme blomsterstengel.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.