groblad

Groblad med sine store eggrunde blader og smale blomsteraks.
Groblad, Estenstad, Trondheim
Lisens: CC BY SA 3.0

Groblad

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Groblad er en velkjent plante som tilhører maskeblomstfamilien. Den er en flerårig urt. Groblad er å se nesten overalt hvor menneskelig aktivitet skaper sterk slitasje på marka, slik som stier og tun. Med sine store, eggerunde blader er groblad i stand til å motstå tråkk og mekanisk slitasje godt. Den kan overleve der få andre planter holder ut.

Faktaboks

etymologi:

Av latin planta, fotsåle og agere, sette seg i bevegelse.

Og av latin major, stor.

også kjent som:

Plantago major

Beskrivelse

Grodblad langs Buvikveien, Søndre Sandøy, Hvaler.

Som de andre vanlige artene i kjempeslekta har groblad en rosett av blader ved basis. Bladene hos groblad er breitt eggeforma og nærmest hårløse. I motsetning de andre vanlige artene i slekta har groblad lang, tydelig bladstilk. Bladene er trykt ned til underlaget. Blomsterstengelen, uten blomsterakset, er oftest kortere enn bladene og omlag like langt som blomsterakset. Hele blomsterstengelen blir ofte mellom 5 og 30 centimeter høy.

Blomstene er små og sitter tett i blomsterakset. Kronbladflikene er meget små og brune i fargen. Pollenknappene er først fiolette, seinere mørkegule og stikker lite ut av blomsten. Frøene hos groblad blir klebrige i fuktig vær og vil feste seg på dyr eller menneskers sko og slik spres arten.

Utbredelse

Groblad er utbredt over hele landet. Denne arten finnes i to underarter hvorav den vanligste trolig først var et ugras på dyrka mark. Den andre formen finnes på leirete strender ved havet eller ved ferskvann. Den siste formen finnes på Østlandet og i kyststrøk til Rogaland. Groblads verdensutbredelse er opprinnelig Europa og Vest-Asia, men arten er nå naturalisert mange steder på jorda.

Reproduksjon

Groblad er vindpollinert, men også sjølfertil og trolig i stand til å produsere gode frø ved sjølpollinering. Som de andre kjempeartene er enkeltblomstene hos groblad førsthunnlige og siden blomstringa starter nederst i akset, vil et blomstrende aks typisk ha hunnlige blomster øverst og hannlige med tilgjengelig pollen nederst. Dette arrangementet reduserer muligheten for sjølpollinering innad i akset fordi pollenet ikke kan falle ned på lavere plasserte arr.

Kulturhistorie og navn

Groblad er en plante folk har vært godt kjent med og dermed finnes det mange folkelige navn knytta til arten. Oppfatningen om at planta og særlig bladene skal ha legende effekt på sår har også vært kjent blant folk. Bruk av groblad i behandling av sår omtales allerede av Dioskorides i det første århundre. Groblad har i folkemedisinen også vært brukt mot en rekke andre lidelser, slik som bronkitt, luftveiskatarr og blærelidelser.

Navnet groblad er trolig hovedsakelig litterært, men Ove Arbo Høeg finner noen gamle belegg for navnet parallelt med former som grogras, grøblad og gørblokke. Videre er navn som går på legende virkning vidt utbredt, slik som lækeblad, lækeblokke, lekjesblekke og mange slike varianter. En annen gruppe navn er de som tar utgangspunkt i hvor platene finnes: tungras, gardgras, vægablad.

Blant nordamerikanske urfolk har navn med betydningen «hvite manns fotspor» vært utbredt. Groblad fantes ikke opprinnelig i Amerika, men ble bragt dit av de europeiske kolonistene. Folk har så observert at denne planta bredte seg ut langs kolonistenes stier og veier på grunn av de klebrige frøene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg