Karve: Blader og frø
Karve: Blader og frø. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

karve

Karve
Karvefrø
Karve
Av /Shutterstock.
Karve
Brød med karve
Karve
Av /Shutterstock.
Carum carvi

Carum carvi, karve. Foto fra: Hegedal ved Hobro

Artikkelstart

Karve er en toårig urt i skjermplantefamilien. Frøene av karve brukes som krydder i forskjellige matretter og som smaksstoff i brennevin.

Faktaboks

Etymologi
middelnedertysk, over romanske språk fra arabisk
Vitenskapelig navn
Carum carvi
Beskrevet av
Carl von Linné

Den blir 15–50 centimeter høy og har grov, tappformet rot, findelte blad og hvite eller rødlige blomster. De øvre stengelbladene har to små, finnete blad ved grunnen av bladsliren, noe som er enestående blant skjermplantene og derfor et godt kjennemerke. Frukten er fire millimeter lang og to millimeter bred. Den inneholder en tyntflytende olje, karveolje, som er meget aromatisk. Frukt av viltvoksende planter inneholder mer olje enn de som er dyrket.

Karve er utbredt i Nord-Asia og store deler av Europa, og i Norge på tørre engbakker nær dyrket mark gjennom hele landet, opptil 1250 meter over havet i Vestland.

Bruk

Karve
Surkål med karve og andre krydder
Karve
Av /Shutterstock.

Frøene av karve brukes som krydder i forskjellige matretter (pultost, brød, kjøttretter, blodmat) og som smaksstoff i brennevin.

Karve er et mye anvendt krydder i Nord- og Sentral-Europa og til dels Nord-Afrika. Krydderet blir noen ganger nevnt i indiske oppskrifter, men da er det sannsynligvis en misforståelse, og det menes spisskummen. I Norden brukes karve først og fremst i surkål, ost og i brød og bakervarer, men krydderet er også egnet i grøt, supper og til innmat. I tillegg brukes karve i sursylting av grønnsaker, for eksempel sylteagurker. I ungarsk gulasj er karve et framtredende krydder. Frøene er en viktig bestanddel i krydderblandingene harissa og ras el hanout fra Nord-Afrika.

Olje fra fruktene brukes til å smaksette konfekt, likører og brennevin. I vår hjemlige akevitt er karve ett av hovedsmaksstoffene.

De unge bladene og roten brukes som grønnsak lik spinat, og kalles da karvekål.

Historie

Karve er ett av få krydder som hører hjemme på våre breddegrader, men frøene er også omtalt i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt fra rundt år 1500 fvt.). De gamle egypterne brukte frøene mot fordøyelsesbesvær og for å få frisk pust. I Sentral-Europa er det funnet frø på boplasser fra så langt tilbake som eldre steinalder. Planten har lang tradisjon i norsk folkemedisin. Den ble først og fremst brukt mot fordøyelsesbesvær, men er også kjent for å øke melkeproduksjonen hos ammende mødre, og det var vanlig å tilsette karve i barselgrøten.

Karve dyrkes hovedsakelig i Øst- og Sentral-Europa og i Nord-Afrika, spesielt Egypt. Planten vokser naturlig i Norge, og vi har tradisjonelt høstet frø fra viltvoksende planter. På slutten av 1800-tallet eksporterte vi over 700 000 liter karve. I dag importeres nesten all karve som selges her i landet.

Å bruke de unge bladene, karvekål, som grønnsak om våren, holdes fortsatt i hevd av enkelte.

I folkemedisinen er karve blant annet brukt som middel mot mageonder, særlig mot for mye luft i magen.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

karve
Carum carvi
Artsdatabanken-ID
100287
GBIF-ID
3034714

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg