Hildegard fra Bingen, tysk abbedisse, klostergrunnlegger, visjonær-profetisk forfatter, komponist, urtemedisiner og naturforsker. Hun var benediktinerinne og grunnla to abbedier, hvorav St. Hildegard Eibingen i vinmarkene over Rüdesheim fremdeles eksisterer.

Offisiell helgenkåring mangler, men Hildegard har vært feiret som helgen i århundrer; minnedag 17. september.

Skriftene til Hildegard er gjenstand for stor forskerinteresse. I det første verket, Scivias (Kjenn veiene), finnes mektige visjoner av skapelsen, Guds vilje med skaperverket og teologiske belæringer om hvordan allskapningen skal finne veien tilbake til Gud. Liber vitæ meritorum (Boken om det fortjenstlige liv) er en etikk hvor Hildegard ser 35 par dyder og laster i dramatisk kamp med hverandre. Det siste visjonsskriftet er Liber divinorum operum (Boken om Guds verk). Man må til Dante for å finne en like storslagen fremstilling av middelalderens kosmologi og katolske virkelighetsbilde.

Hildegards abbedier hadde store urtehager til medisinsk bruk. Hun var legekyndig og fikk i løpet av sitt liv ry som sin samtids største lege. Hennes bok Causæ et curæ (Årsaker og behandlinger) studeres flittig i våre dager. Om hennes omfattende naturinteresse vitner også mindre skrifter om planter og dyr og edelstener.

Fra Hildegards hånd er også bevart 77 hymner som hun komponerte musikk til, dessuten antifoner, responsorier, sekvenser, et kyrie og et dramatisk syngespill, Ordo virtutum. Hennes komposisjoner finnes tilgjengelige i en rekke moderne innspillinger. Stilen er sen-gregoriansk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.