Store norske leksikon
Artikkelstart
Akeleieslekta er en planteslekt i soleiefamilien med cirka 100 arter flerårige urter.
Faktaboks
- Uttale
- akelˈeie
- Etymologi
- av latin ‘vannsamlende’
- Vitenskapelig navn
- Aquilegia
- Beskrevet av
- Carl von Linné
akeleieslekta
Akeleie (Aquilegia vulgaris)
Akeleie (Aquilegia vulgaris).
Akeleie (Aquilegia vulgaris)
Akeleie (Aquilegia vulgaris).
Bo Mossberg.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Beskrivelse
Artene i akeleieslekta er flerårige urter med sammensatte blad. Blomstene er 5-tallige, og kronbladene er poseformede og ender i lange honningsporer som stikker opp mellom begerbladene. Honnigssporene inneholder nektar. Blomsterfargen er oftest blå, men varierer ellers fra rent hvit til blå og rød.
Utbredelse
Artene i akeleieslekta finnes over hele den nordlige halvkule. Den vanligste arten i Norge, akeleie, A. vulgaris,er fra gammel tid av forvillet fra klosterhager og naturalisert i berg og urer i Sør-Norge.
Dyrking og bruk
Avkok av akeleie har vært brukt som øyendråper og også mot øreverk. Akeleie-vann har vært nyttet som middel mot epilepsi; et avkok med vin ble drukket ved benbrudd.
Flere av artene og hybrider i akeleislekta dyrkes som prydplanter her i landet.
Systematikk
|
Nivå |
Norsk navn |
Vitenskapelig navn |
|
Slekt |
Akeleleieslekta |
Aquilegia |
|
Familie |
Ranunculaceae |
|
|
Orden |
Soleieordenen |
Ranunculales |
|
Klasse |
Dicotyledoneae |
|
|
Rekke |
Angiospermae |
|
|
Rike |
Plantae |
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.