marikåpe

Flerårige planter med håndlappede eller koblede blad og grønne blomster i kvaster. Ingen krone, men firetallig beger og ytterbeger. Fjellmarikåpe har 5–7-koblede, silkelodne blad, den er vanlig i fjellet i hele Norge. Den største artsgruppen har runde, håndlappede blad og ble sammenfattet under navnet A. vulgaris.

Formeringen skjer ved partenogenese, en form for ukjønnet formering som innebærer at et nytt individ utvikles fra en ubefruktet hunnlig kjønnscelle (eggcelle).

Etter at det ble klarlagt at formeringen skjer ved ukjønnet formering ble slekten delt opp i mange arter, derav 27 i Norge.

De vanligste av de minst hårete artene er glattmarikåpe og kildemarikåpe, som begge er vanlige i fjellet, og skårmarikåpe som også er vanlig i lavlandet. Av de lodne er grannmarikåpe vanlig på tørre, skrinne steder, mens engmarikåpe vokser på fuktigere og fetere jord. Av større geografisk interesse er kystmarikåpe, som i Norge er vanlig i ytre Hordaland, men som ellers bare er funnet et par steder i Sogn, Sunnfjord og ved Molde.

Flere av artene i marikåpeslekta er rødlista. Dette gjelder blant annet buttmarikåpe, kystmarikåpe og vollmarikåpe.

Navnet Alchemilla skriver seg fra alkymistene i middelalderen. Når de skulle lage gull av uedelt metall, samlet de vanndråper på marikåpeblad til å ha i smeltedigelen.