bokhvete

Vill bokhvete, Fagopyrum tataricum, viser typiske trekk for slireknefamilien.
Vanlig bokhvete har en rødere stengel enn vill bokhvete, og har blader som er bredere enn de er lange.

Bokhvete er en planteslekt i slireknefamilien. Plantene er ettårige urter med blank, saftig stengel, trekantede blader med hjerteformet grunn, grønnlighvite eller blekrøde blomster og stor, trekantet nøtt som minner om en bøkenøtt, derav navnet. Planteslekten står nær slekten slirekne og regnes ofte dit, men skilles fra denne blant annet ved at nøtten er mer enn dobbelt så lang som blomsterdekket.

Faktaboks

Også kjent som
Fagopyrum

Arter og dyrking

Slekten har to arter; vanlig bokhvete, F. esculentum, og vill bokhvete, F. tataricum, som begge stammer fra Sentral-Asia, hvor de helt fra oldtiden har vært dyrket som brødkorn. I middelalderen kom de til Europa og ble dyrket i stor utstrekning på sandholdig jord i Mellom-Europa og helt opp til Danmark og Skåne.

Næringsinnhold og bruk

Bokhvete inneholder ikke gluten og brukes som alternativ til de vanlige kornsortene i glutenfri kost ved sykdommen cøliaki. Mel av bokhvete har omtrent samme innhold av protein og jern som annet mel; 8 g protein og 2 mg jern per 100 g, men inneholder noe mindre kostfiber.

Bokhvete var fattigmannskost. Nøttene ble malt til gryn eller mel. Det var særlig vanlig bokhvete som ble dyrket. I Norge finnes begge arter som ugress i åkrer nord til Trøndelag, lenger nord er de meget sjeldne.

Produksjon 2017

Land 1000 tonn
Russland 1524
Kina 1447
Ukraina 180
Frankrike 127
Kazakhstan 120
Polen 113
Verden 3828

Kilde: FAO

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg