Bokhvete, planteslekt i slireknefamilien. Ettårige urter med blank, saftig stengel, trekantede blad med hjerteformet grunn, grønnlighvite eller blekrøde blomster og stor, trekantet nøtt som minner om en bøkenøtt, derav navnet. Står nær slekten slirekne og regnes ofte dit, men skilles fra denne bl.a. ved at nøtten er mer enn dobbelt så lang som blomsterdekket.

To arter, vanlig bokhvete, F. esculentum, og vill bokhvete, F. tataricum, som begge stammer fra Sentral-Asia, hvor de helt fra oldtiden har vært dyrket som brødkorn. I middelalderen kom de til Europa og ble dyrket i stor utstrekning på sandholdig jord i Mellom-Europa og helt opp til Danmark og Skåne. Bokhvete var fattigmannskost. Nøttene ble malt til gryn eller mel. Det var særlig vanlig bokhvete som ble dyrket. I Norge finnes begge arter som ugress i åkrer nord til Trøndelag, lenger nord er de meget sjeldne.

Bokhvete inneholder ikke gluten og brukes som alternativ til de vanlige kornsortene i glutenfri kost ved sykdommen cøliaki. Mel av bokhvete har omtrent samme innhold av protein og jern som annet mel; 8 g protein og 2 mg jern per 100 g, men inneholder noe mindre kostfiber.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.