Benedikt fra Nursia, italiensk munk og kristen helgen, ca. 480–543.

St Benedikt fra Nursia dyrkes i alle kristne tradisjoner hvor helgendyrkelse praktiseres, men er særlig viktig i Den katolske kirke, da han regnes som vestkirkelige klosterordeners opphavsperson. Klosterordenen han grunnla, benediktinerordenen, er oppkalt etter ham. Denne ordenen ble modell og utgangspunkt for en rekke senere vestlige kristne klosterordener.

Benedikt har navnet sitt fra byen Norcia (latin Nursia), som ligger i Umbria-regionen i dagens Italia. Ifølge Pave Gregor den Stores Dialoger hadde Benedikt en tvillingsøster, St Scholastika. Hun dyrkes som helgen i katolske og ortodokse kirker og skal være gravlagt sammen med Benedikt.

Ifølge noen fortellinger hadde Benedikt et kortvarig studieopphold i Roma, men ønsket om en religiøs livsstil gjorde at han søkte ut i fjellene, til Subiaco. Der skal han ha levd som eremitt før han fikk etterfølgere og etter hvert etablerte de klostersamfunnene som ble begynnelsen til benediktinerordenen. Men det var først på 520-tallet, i Monte Cassino, at Benedikt skrev Benedikts regel og grunnla klosteret som skulle bli benediktinerordenens moderkloster.

Den katolske kirke feiret lenge St Benedikts festdag under Bendiksmesse 21. mars, som ifølge noen fortellinger er hans dødsdato. Under en reform av kirkekalenderen i 1969 ble festdagen flyttet til 11. juli, som ifølge en annen tradisjon er hans fødselsdato. Noen katolske grupperinger feirer ham fremdeles 21. mars. I ortodokse kirker har St Benedikt festdag 14. mars.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.