Benedikt fra Nursia, italiensk munk, helgen, regnes som det vesterlandske munkevesens far og en av dem som sterkest har preget vesteuropeisk sivilisasjon. Om Benedikts liv vet man lite. De legendariske beretninger forteller at han hadde et kortvarig studieopphold i Roma, men ble forarget over det usedelige liv, og søkte ut i Subiacos fjell, hvor han levde flere år i en fjellgrotte som asket og eneboer. Etter hvert samlet flere disipler seg om ham, og det ble bygd 12 små klostre rundt om på uveisomme steder, hvert med 12 munker. Senere, antakelig 525, søkte Benedikt opp til Monte Cassino i Campania. Her forfattet han sin munkeregel på grunnlag av tidligere klosterregler både fra Østen og Vesten, og grunnla sitt berømte kloster, som ble Benediktinerordenens moderkloster og mønster for de senere vesterlandske klostre, se benediktinere.

Festdag i den romersk-katolske kirke 11. juli, i den ortodokse kirke 14. mars.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.