brennesle i kurv
Stengel og blad har brennhår som sprøyter ut en giftig væske når den skjøre, glassaktige spissen brytes av.
brennesle i kurv
Av /Shutterstock.
Stornesle: blomsterstand. Langs Alnaelva i Oslo.

Nesle, ofte kalt brennesle, er en planteslekt i neslefamilien. Fibre fra arten stornesle brukes til tekstiler, og blader og skudd kan også brukes til mat.

Faktaboks

Etymologi
av nett, fordi planten tidligere ble brukt til fremstilling av nett
Også kjent som
populært kalt brennesle
Beskrevet av
Carl von Linné

Botanikk

Planteslekten består av 50 arter. Nesleartene kan bli opptil fem meter høye og vokser over mesteparten av verden, bortsett fra i polarområdene. I Norge vokser artene stornesle (Urtica dioica) og smånesle (Urtica urens). Brennesle, skognesle og linesle er underarter av stornesle. I Sverige vokser arter som ikke finnes i Norge: hampnässla (Urtica cannabina L), bandnässla (Urtica membranacea poir) og romersk nässla (Urtica pilulifera L).

Planten har motsatte, grovtaggede blader og grønne, uanselige blomster i knipper fra bladhjørnene. Stengel og blad har brennhår som sprøyter ut en giftig væske når den skjøre, glassaktige spissen brytes av.

Stornesle har særskilte hann- og hunnplanter. Den er flerårig og har opprette blomsterstander. Smånesle er en lysegrønn, ettårig ugressplante med eggrunde blad, hann- og hunnblomster på samme plante i hengende blomstersamlinger.

Mens stornesle er vanlig over hele landet, finnes smånesle mest i gartnerier og kjøkkenhager. Begge krever sterkt nitrogenholdig jord og finnes derfor gjerne ved uthus; stornesle også på ulendte steder i utmark og under heller, der sauer og geiter holder til. Den har veldig seig og sterk bast.

Egenskaper

Nesle har som fiber mye til felles med lin, fibrene har en kremhvit til grå farge avhengig av røytingen. Fiberen er myk og behagelig, og isolerer godt. Neslefibre er slitesterke, men har liten elastisitet. Fiberen ryker fortere under prosessering enn hos planter som hamp og lin og er derfor vanskeligere å utvinne.

Bruk

Storneslen er en svært næringsrik plante som kan brukes til mat, drikke, dyrefôr (husdyr), medisin og gjødsel med mer. De underjordiske stenglene har vært brukt til gulfarging.

Mat

Unge skudd og blad av stornesle blir brukt til neslekål og neslesuppe.

Medisin

Nesle ble i folkemedisinen brukt som middel mot revmatisme, der de syke kroppsdelene ble gnidd med blader.

I Hardanger ble avkoket brukt mot utvendig kløe og hundebitt, rota mot tannverk, og pulverisert til strøpulver på sår. Innvendig ble avkoket tatt for brystverk, astma, hoste og flere sykdommer.

Tekstilfibre

neslegarn
Neslegarn.
neslegarn
Av /Shutterstock.

Stornesle brukes til tekstilfibre og består som andre plantefibre hovedsakelig av cellulose. Selve ordet peker mot at bruken av nesle som fiberplate har vært kjent siden forhistorisk tid. Ordet nesle i forskjellige former finnes i en rekke språk. Roten til ordet har betydninger som knytte, binde, veve, flette og sy. Samme form finnes i not, nett, og i ord som neste.

Det er lite kunnskap om bruken av nesle som tekstil. Stoff av nesle kalles nettelduk eller netladuk. Forkortelsen for tekstiler av stornesle er NTL.

Fiberproduksjon

Det finnes flere arter nesle i verden som brukes til fiberutvinning, blant annet rami. Disse overgår både hamp, jute og lin når det kommer til styrke og glans, men storneslen gir mindre fiber. Nesle har 2,5–5 prosent fiber sammenlignet med lin som gir mellom 20 og 30 prosent fiber per plante. Dette, sammen med at den er komplisert å bearbeide til fiber, er trolig grunnen til at produksjonen i dag er svært begrenset.

Nesle er som jute, hamp og lin en bastfiber, der det er fiber fra laget mellom barken og veden som foredles til tekstilfiber. I lin og hamp er de eldste fibercellene i bunnen av planten, mens de yngste fibercellene er på toppen. I brennesle, derimot, er de eldste fibrene på utsiden, og de yngre fibrene lenger inn. Lin og hamp har sammenhengende fiberbunter over hele stilkens lengde. Brenneslen, derimot, har en blanding av lengre og kortere, tykkere og tynnere enkeltfibre som strekker seg over deler av stilken. Lengden på disse fibergruppene varierer fra cirka 150 til 300 millimeter, som er mye kortere enn fiberbuntene av lin som er cirka 600–800 millimeter, eller hamp, som kan være opptil to meter lange.

Det meste som produseres av nettelduk i dag er som husflid, men det finnes noe produksjon i Tyskland og Frankrike, næret av ønske om lokal og bærekraftig produksjon. Det er ikke kjent noe garnproduksjon av 100 prosent europeisk stornesle i moderne tekstilindustri. Fiberutvinning av nesle er fortsatt under utvikling, men med sitt store brukspotensiale og relevans for klimaløsninger kan den vise seg å bli en ressurssterk plante fremover med vekt på merbruk av planten.

Det er lite dokumentasjon av nesle som tekstilfiber i Norge. Det arbeides aktivt med å få dette på plass, basert blant annet på enkelte tradisjonsbærere som har lært dette av sine formødre.

I Nepal har man en ubrutt tradisjon av netteldukproduksjon der fremgangsmåten fortsatt i stor grad baserer seg på opprinnelige håndverkstradisjoner.

Tekstilhistorie

Nesle vokser vilt og har dermed vært en tekstilressurs som ikke er avhengig av tilgang på jord. Den kalles derfor også både «fattigmannssilke» og «fattigmannslin» og har vært brukt til ulike grovere tekstiler fra strie, brukt blant annet til hverdagsskjorte for fattigfolk. Det finnes også en tradisjon for bruk av nesle til påkostede tekstiler som finere kirkeskjorter og musselinlignende nettelduk. Det er lite kunnskap om nesle som tekstilfiber både som «fattigmannslin» og luksuriøs fiber.

Den kunnskap som finnes er fra navn og benevnelser, bevarte tekstiler og arkeologiske funn, skriftlige kilder og tradisjonsbærere. Arkeologiske funn gir ikke så enkelt informasjon om typen fiber fordi det er vanskelig å se forskjell på tekstiler av stornesle og andre bastfibre som hamp, jute og lin. Trolig er noen nettelduker registrert som lin i nordiske museer. Med dagens teknologi lar det seg gjøre å se forskjell på fibre fra de ulike fiberplatene. Det kan også være lite bevart materiale selv om nesle har vært brukt. Dette fordi nesle er som andre plantefiber egnet til å lage papir og er også nedbrytbar.

Eldre funn

Nesle inngår i det eldste og best bevarte eksemplet på et helt antrekk i Europa, hos Ismannen Ötzi som levde for 5000 år siden og ble funnet i en isbre i de italienske alper. Mannen hadde piler med fjær som var festet med fiber fra stornesle.

Et av de mest kjente nettelduksfunnene i Skandinavia er den danske graven Voldtofte, hvor nettelduk var brukt til å svøpe asken 900–750 før vår tidsregning (fvt.). Nettelduken stammet fra de østerrikske alper.

Frø av smånesle er funnet i Osebergskipet og stilker av stornesle for røyting ble funnet i Kvalsundskipet.

Skriftlige kilder

Under middelalderen forsøkte klostre å dyrke brennesle for tekstilproduksjon. Også kongelige og overklassen brukte netteldukstekstiler. Under kroningen av danske kong Frederik 2. i 1559 hadde kongen på seg en drakt av nettelduk og i 1720 inkluderte den svenske kong Fredrik 1. nesle i luksuslovgivningen. Vanlige folk fikk ikke bruke tekstiler av nettelduk. I Norge skrev den velholdne Anna Colbjørnsdatter (1665–1736) i sitt testamente at hun skulle begraves i nettelduk.

Presten Hans Jacob Wille skrev i Beskrivelse over Sillejords Præstegjeld i Øvre Tellemarken i Norge (1786) at fattigfolk både spiste nesle og brukte den til å produsere et «meget taalelig Blaa-lerret deraf, kaldet strie».

Europeisk historie

Stornesle ble brukt til å lage sterkt vevet stoff i Storbritannia frem til rundt 1860. Produksjonen gikk tilbake på grunn av eksport av jute.

Et viktig element for økonomisk lønnsomhet har vært å erstatte røyting med mekanisk prosess. Flere ulike teknikker har vært utprøvd, fra 1700-tallet og under kriger eller kriser i handelen og jordbruket. I samme tidsrom (1700-tallet–1950) for å finne mekaniske metoder for å lage fibre av stornesle.

Senere har det vært flere forsøk på å revitalisere neslefiberproduksjon, ikke minst under første og andre verdenskrig i England, Tyskland og Danmark med mål om å kunne erstatte bomull. Bomullsproduksjonen var på topp like før andre verdenskrig, men krigen fikk alvorlig effekt på handelen. India, under ledelse av Mahatma Gandhi, arbeidet for selvstendighet fra den britiske dominansen, samtidig som nye kunst- og syntetiske fibre svekket interessen for å utvikle naturfibre. Arbeidet med å utvikle nisjeproduksjon fortsatte i Storbritannia under andre verdenskrig særlig med forbedringer i dyrkingsmetoder. På denne tiden ble nesle utnyttet som ressurs for papir- og viskoseproduksjon. Tilførselen av cellulose fra Skandinavia ble vanskelig, og lokale engelske planter kom dermed i søkelyset for denne produksjonen.

I Tyskland ble potensialet for produksjon av nettelduk utforsket under første verdenskrig av Nesselanbau-Gesellschaft i Berlin. Et garn kalt nesselgarn ble spunnet, vevet og bleket. Arbeidet med nesle omfattet også bruk av planten til mat, papir, og kjemikalier. Fra 1920 til slutten av 1950-tallet arbeidet landbruksforskeren professor Dr. Gustav Bredemann (1880–1960) med forskning på nesletekstil. I dag kan nesten alle kjente stammer av fibernesle spores tilbake til hans arbeid.

Miljøproblemer

Interessen for nesle og andre bastfibre næres av et ønske om en mer bærekraftig tekstilproduksjon med mer bruk av lokale ressurser. Storskala dyrking av brennesle kan gi et viktig bidrag til å øke artsmangfoldet. Den hindrer jorderosjon, trenger ikke sprøytemidler og gir åkeren en betydelig økning i humusinnholdet. Storneslen er også fôrplante for en rekke insekter.

Storneslen er flerårig og kan stå opptil 15 år. Dette fører til redusert pløying og dieselforbruk. Bruk av nesle til tekstiler er potensielt å gå i motsatt retning av den dominerende utviklingen der spesialiseringen har utnyttet de mest produktive plantene, med liten interesse for biprodukter. Dersom nesle skulle inngå i fremtidens tekstilproduksjon, vil det være gjennom at planten nettopp kan utnyttes til så mange ulike formål samtidig.

Nesle er som andre plantefibre biologisk nedbrytbart og fornybart. Én fordel er at den potensielt kan bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som bruk av syntetiske fibre bidrar til. Den kan også potensielt bidra til mer lokal produksjon av tekstiler i og med at nesle vokser de aller fleste steder.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Morton W. E. og Hearle J. W. S. (2008). Physical Properties of textile fibres. Manchester: The Textile Insitute.
  • Franck, Robert R (2005). Bast and Other Plant Fibres. Woodhead Publishing Series in Textiles Cambridge: Elsevier Science & Technology
  • Harwood, Jane og Edom, Gillian (2012). Nettle Fibre: Its Prospects Uses and Problems in Historical Perspective, Textile History, 43:1, 107-119, DOI.

Faktaboks

nesle
Urtica
Artsdatabanken-ID
103537
GBIF-ID
2984391

Kommentarer (2)

skrev Andreas Bu

Gjør oppmerksom på at Urtica dioica konsekvent kalles «linesle» i bildetekstene. Den har fått navnet «stornesle» hos artsdatabanken, og det navnet brukes også i artikkelen forøvrig.

Det opplyses også at fibrene av stornesle ble brukt for å fremstille nettelduk. En forfatter hevder at det ble produsert av Boehmeria nivea, ikke stornesle. (Hoffmann, Marta (1991). Fra fiber til tøy. Landbruksforlaget. s. 16. ISBN 8252914519.)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg