Kirsebær, flere trearter i kirsebærslekta i rosefamilien. Dyrket kirsebær regnes til tre arter.

Surkirsebær, «kirsebær» i snevrere mening, Prunus cerasus, stammer fra det sørvestlige Asia eller de østlige middelhavsland. Kjent i Norge fra ca. 1150. Dyrkes til Nordland, forvillet enkelte steder i Sør-Norge.

Surkirsebærtrær blir 3–8 m høye, har 8–10 cm lange, utstående, glinsende, glatte, småtaggete blad uten kjertler på bladstilken, blomster 2–3 sammen på dverggren med løvblad. Blomstrer etter knoppsprett, setter mange rotskudd; hardfør.

Flere underarter. Egentlig morell, P. cerasus var. austera, har mørkfarget frukt og farget saft, mens glasskirsebær, amarell, P. cerasus var. caprioniana, har lysere frukt og klar saft.

Surkirsebær er svært syrlige på smak og brukes bl.a. til saft, syltetøy, likør og vin. De inneholder ca. 10 mg vitamin C, 176 mg kalium, 82 % vann og 228 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Surkirsebær er svartelistet og utgjør en høy økologisk risiko i Norge. 

Søtkirsebær eller fuglekirsebær, i Norge vanligvis (feilaktig) kalt morell, Prunus avium, vokser vill i Vest-Asia og Europa, i Norge langs kysten til Nord-Trøndelag. Gammel kulturplante; i Norge dyrket fra midten av 1700-tallet.

Både tre og blad er større enn hos surkirsebær. Blad hengende, grovtaggede med spredt håret underside, 1–2 kjertler på bladstilken. Blomster 1–5 sammen på dverggren uten løvblad. Frukt både hos villformer og dyrkede sorter varierende med hensyn til fasthet og farge (gule, røde, brune, svarte og overganger), men større hos de dyrkede. Søtkirsebær er den av våre frukttrearter som tåler minst frost over jorden, og dyrkingen er derfor særlig utbredt der normaltemperaturen om vinteren er omkring 0 °C.

I Norge dyrkes mest søtkirsebær i indre Hardanger. Blomstrer tidlig, derfor utsatt for frostskade i blomsten. Treet kan bli stort og gammelt. Søtkirsebær er selvsteril og formeres ved poding. Det brukes mest frøformert grunnstamme av samme art (som også brukes til surkirsebær og hybridkirsebær); vegetativt formerte grunnstammetyper finnes også.

Søtkirsebær har en mild og søt smak som gjør dem ettertraktet som spisefrukt. De inneholder ca. 10 mg vitamin C, 173 mg kalium, 86 % vann og 207 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Noen varieteter dyrkes som prydtrær pga. vakker blomstring, f.eks. prydsøtkirsebærtreet, P. avium var. plena, som har store, hvite, fylte blomster.

Prunus effusa, maibærgruppen, står både med hensyn til tre-, blad- og fruktstørrelse mellom sur- og søtkirsebær, og er oppstått ved krysning mellom disse. Frukten er noe avlang med både lyst og mørkfargete sorter. Bløtt, surt fruktkjøtt.

Av kirsebærkjerner presses olje til bittermandelvann.

I Japan står kirsebær for rikdom og fremgang. I Kina er blomsten et symbol på våren, på ungdom og håp, og står også for kvinnelig skjønnhet. Kirsebærtreet kan også symbolisere mennesket som blir født nakent inn i verden, ettersom blomstene hos en del arter kommer før løvet.

Veden av søtkirsebærtreet er gul til rødlig farget i yten og går mot kjernen over til rødbrun, ofte med dekorative flammer. Densitet ved 15 % fuktighet ca. 0,58 g/cm3. Hard, men bøyelig og elastisk ved, og vanskelig spaltbar. Brukes en del til finere innredningsmateriale, ofte som kryssfinér.

Sortsnavn

Brukstid

Kvalitet

Fruktstørrelse, farge og bæreevne

Pollensort

Andre opplysninger

Dønissens Gule

Slutten av juli

God, søt

Middels, lys, bærer rikt

Merton Glory, Lapins, Sunburst

Eneste søtkirsebær helt uten rødfarge

Early Rivers

Først i juli

Svært god

Middels, svart, bærer rikt

Emperor Francis, Merton Glory, Ulster, Lapins, Van

Sprekker lite, tåler lite beskjæring

Emperor Francis

Først i aug.

Svært god

Stor, lys, bærer rikt

Merton Glory, Lapins, Sue, Van, Sunburst

Må ikke høstes for tidlig

Huldra

Sist i juli

God

Middels, mørk, stor avling

Lapins, Sue, Sunburst, Ulster, Van

Svensk

Kassin

Først i juli

God

Middels, mørk, bærer rikt

Emperor Francis, Merton Glory, Ulster, Van, Vista

Bare på steder med mild vinter

Kristin

Juli-aug.

Svært god

Stor, mørk, bærer rikt

Emperor Francis, Kassin, Merton Glory, Lapins, Sue

Bare på steder med mild vinter, ny sort

Lapins

Midten av

Aug.

Stor, mørk, stor avling

Selvfertil

Sen sort

Merton Glory

Juli

Svært god

Svært stor, lys, bærer middels

Early Rivers, Emperor Francis, Lapins, Sunburst, Van

Bare på steder med mild vinter, løs i kjøttet

Merton Premier

Midt i juli

Svært god

Middels, mørk stor avling

Lapins, Sunburst, Merton Glory

Aktuell på steder med kalde vintrer

Ranna

Begynnelsen av

Juli, svært god

Middels, mørk middels avling

Lapins, Merton Glory, Sunburst

Vår tidligste sort

Sue

Sist i juli

Svært god

Middels, lys bærer rikt

Early Rivers, Merton Glory, Stella, Van, Vista

Sterk mot sprekking

Sunburst

Første del av aug

 

Svært stor, mørk stor avling

Selvfertil

Lovende sort

Ulster

Sist i juli

Svært god

Stor, mørk, bærer rikt

Early Rivers, Kassin, Merton Glory, Van, Vista

Sterk mot sprekking, fast fruktkjøtt

Van

Juli-aug.

Svært god

Stor, mørk, bærer svært rikt

Emperor Francis, Merton Glory, Sue, Ulster

Den mest brukte sorten, utsatt for soppsykdommer

 

Sortsnavn

Brukstid

Kvalitet

Fruktstørrelse, farge og bæreevne

Pollensort

Andre opplysninger

Fanal

Aug.-sept.

God

Stor, mørk, bærer svært rikt

Selvfertil

Sur, god som husholdningsfrukt, viktig handelssort, sterk mot monilia

Hardanger

Først i aug.

God

Liten, lys, bærer lite til middels

Fanal, Søtkirsebær, Selvfertil

Mest vanlig i Trøndelag og Hardanger, også kalt Frostakirsebær

Ostheim

Først i aug.

God

Middels, mørk, bærer lite til middels

Fanal, Søtkirsebær

Lite sur, dekorativt tre, god spisebær

Skyggemorell

Slutten av aug.

Svært god

Stor, mørk, bærer rikt

Selvfertil

Hardfør, god til saft og konservering

Stevnsbær

Slutten av aug.

god til husholdning

Liten, mørk, stor avling

Selvfertil

Passer i småhager, sen å plukke

Sortsnavn

Brukstid

Kvalitet

Fruktstørrelse, farge og bæreevne

Pollensort

Andre opplysninger

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.