løk - planteslekt

Ulike typer dyrket løk: 1) Rød, gul og hvit kepaløk med rund fasong.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

2) Purreløk med langstrakt og sylindrisk løk.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

3) Hvitløk har mange, små fedd.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

4) Sjalottløk har noen få, store fedd.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Løk er en slekt i påskeliljefamilien. Tidligere var den en egen familie løkfamilien, lett gjenkjennelig med løklukten og blomster i en tett skjerm eller hode. For lengre tid tilbake ble den regnet som en del av liljefamilien. Det finnes 450 arter av Allium på den nordlige halvkule, hvorav de fleste i vokser Sentral-Asia. Bladene er oftest lange og smale eller trådformede. I begynnelsen er blomsterstanden omgitt av hylsteraktige støtteblad. Hos mange arter utvikles yngleknopper i blomsterstanden. Alle arter har sterk løklukt og løksmak.

Faktaboks

også kjent som:
Allium

Viltvoksende løk i Norge

Ramsløk (latinsk navn: Allium ursinum) har to til tre centimeter brede blad og hvite stjerneformede blomster. Den vokser i løvskog ved kysten fra Oslofjorden til midtre Trøndelag, ofte i så store mengder at lukten er merkbar lang vei. Den har den sener tid blitt en svært populær krydderplante, og mange ville bestander er gått dramatiske tilbake på grunn av overbeskatning. Villøk (latinsk navn: Allium oleraceum) har trådsmale blad og lyserøde blomster, og vokser i skog og berg nord til Troms. På havstrand vokser strandløk (latinsk navn: Allium vineale), som bare har ett støtteblad under blomsterstanden; nordgrensen er ved Stad. På fuktig eng i Troms og Finnmark vokser sibirgressløk (latinsk navn: Allium schoenoprasum ssp.sibiricum). Se også bendelløk og kantløk.

Dyrket løk

Gressløk har kulerund blomsterstand med to støtteblad. Det er de trådsmale, hule, grunnstilte bladene som brukes i matlaging. Pipeløk har også hule blad som brukes tilsvarende gressløk. Kepaløk er en meget gammel kulturplante, og den er fortsatt den viktigste husholdningsløken. Hvitløk stammer fra Sentral-Asia. Den har sterkere lukt og smak enn kepaløk. Sjalottløk ble fra først av dyrket ved Ashkelon i Israel og er siden spredt til kjøkkenhager i Europa. Den blomstrer sjelden, men setter mange sideløker. Hos purre er det hovedsakelig de ennå bleke bladene eller bladslirene som brukes i husholdningen. Vårløk er hvit kepaløk eller pipeløk som høstes før markert løkdannelse. Den er mild på smak og ligner en liten purre. Hele planten brukes.

Noen utenlandske arter dyrkes som prydplanter, for eksempel gulløk (latinsk navn: Allium moly). I folkemedisinen, og ikke minst i trolldomsmedisinen, har visse løkarter spilt en viktig rolle fra de eldste tider og helt frem til vår tid. Nyere undersøkelser har vist at flere løkarter, blant annet kepaløk og hvitløk, inneholder svovelholdige forbindelser som har antibiotisk effekt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg