Store norske leksikon
Artikkelstart
Kålvekster er planter som hører til kålslekten, eller som ligner på disse. Kålvekster har en lang historie som kulturplanter, og det har blitt dyrket fram en rekke varieteter og sorter med ulik form og farge. I Norge dyrkes mange kålvekster som grønnsaker, blant annet hodekål, grønnkål, blomkål, brokkoli, knutekål, rødkål og rosenkål, som er varieteter av samme art.
Faktaboks
- Også kjent som
- Slektens vitenskapelige navn Brassica, og arten som er stamform til en rekke typer grønnsaker som kalles kål
- Vitenskapelig navn
- Brassica oleracea
- Beskrevet av
- Carl von Linné
Kålvekstene har den egenskapen at de samler opplagsnæring i stenglene, bladene, røttene eller blomsterstandene, noe som gjør dem egnet som grønnsaker. De deles gjerne inn i fem grupper etter hva slags form de har: bladkål, hodekål, blomsterkål, knutekål og rosenkål.
De fleste kålvekstene er varieteter av arten Brassica oleracea, det gjelder for eksempel blomkål, brokkoli og romakål. De har til felles at de har store, lysegule blomster som sitter i en lang klase, fordi blomsterstanden strekker seg sterkt allerede før blomstringen. Frukten er en lang skulpe med én rad frø på hver side av skilleveggen. Kålvekster som ikke er varieter av denne arten er blant annet kinakål, stilkkål, nepe, sennepskål og kålrot.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.