kål

Bladkål danner ikke hode, men vokser opp med en mer eller mindre bladrik stengel med en bladrosett i toppen. I Norge dyrkes fôrmargkål (fôrkål), grønnkål og (i liten utstrekning) pyntekål. Grønnkål skiller seg særlig ut på grunn av det høye innholdet av betakaroten: 4700 μg/100 g, noe bare gulrot kan konkurrere med (7900 μg/100 g). Til sammenligning inneholder hodekål 50 μg betakaroten/100 g. Grønnkål gir gjennomsnittlig ca. 1000 kg/dekar.

Hodekål er kålvekster som samler opplagsnæring i en del av bladene, som danner et mer eller mindre fast hode. Egentlig hodekål er blant våre viktigste grønnsaker. Hvitkål er den viktigste gruppen, og med kål (eller hodekål) menes i dagligtale helst denne; oftest da de runde typene. Typer med spisse hoder kalles spisskål, og rødkål inneholder et rødfiolett fargestoff i bladenes ytre cellelag. Av rødkål dyrkes hos oss bare vintersorter. Savoikål har noe løsere hoder enn annen hodekål, med sterkt buklete og krusete blader.

Vinterhvitkål gir gjennomsnittlig ca. 3600 kg/dekar. Til tross for lite tørrstoffinnhold blir total tørrstoffmengde per dekar stor. Sommer- og høsthvitkål gir vel 2400 kg/dekar. Dyrking av rødkål gir noe mindre avling.

Blomsterkål skiller seg fra andre kålvekster ved at blomsterstanden utvikles allerede første år. Hos blomkål er blomsterstanden delvis misdannet, idet de fleste sidegrenene er sterile. Noen tropiske sorter er ettårige. Vinterblomkål (vinterbrokkoli) er typisk toårig. Våre sorter er mellomformer, som nok blomstrer første året, men uten å nå frem til frømodning. Hos brokkoli dannes blomster på alle sidegrener, og blomsterknoppene er tidlig fullt utviklet. Blomsterstanden er grønn, til dels blålig. Romanesco er en krysning mellom blomkål og brokkoli. Blomkål gir gjennomsnittlig ca. 1400 kg/dekar.

Knutekål (overjordisk kålrabi), har knollformet, oppsvulmet stengel med bladfestene fordelt rundt hele knollen. Den lysegrønne eller rødblå knollen smaker som og brukes som kålrot. Bladene er sprø og kan brukes som suppegrønt. Knutekål brukes lite hos oss, men er en viktig grønnsak i Mellom-Europa.

Rosenkål har 40–100 cm høy stengel med bladrosett i toppen. I bladhjørnene utvikles valnøttstore hoder («roser»), som er det matnyttige produkt. Rosenkål ligner grønnkål når det gjelder tørrstoff-, protein- og energiinnhold, hodekål når det gjelder mineral- og vitamininnhold. Rosenkål gir gjennomsnittlig ca. 1000 kg/dekar.