Plommer på treet. Foto: Flaggstaffphoto. Lisens: GFDL 1.2

. fri

Plomme er en underslekt i kirsebærslekta i rosefamilien som består av 19-40 arter trær og busker med spiselige steinfrukter. Den mest kjente arten er plomme (Prunus domestica).

De fleste plommesorter som dyrkes i Norge stammer fra den vestasiatiske vanlig plomme eller sviskeplomme, Prunus domestica, og den europeiske eller vestasiatiske kreke.

Kirsebærplomme har hatt mindre betydning som opphav til sorter, men er viktig som grunnstamme. Mest brukt som grunnstamme i Norge er imidlertid 'St. Julien', som hører til Prunus domestica ssp. insititia. En del nyere, «japanske» plommesorter stammer fra kapp-plommer (også kalt japan- eller ferskenbladplomme), Prunus salicina, med hjemsted i Kina, eller fra krysninger mellom denne og amerikanske og andre arter.

Plommer brukes ofte til produksjon av brennevin. Brennevinet markedsføres under forskjellige navn, for eksempel Mirabelle og Prunelle (Alsace), slivowitz (Øst-Europa) og Quetsch (Alsace og Sveits).

Plommer tørkes til svisker.

Dyrkingen er nå vanlig i hele Sør-Norge til og med Trøndelag. Lenger nord, og i høyereliggende strøk sørpå, er den begrenset til tidlige, hardføre sorter, gjerne som veggtrær. Ved rik bæring er det nødvendig med en kraftig (og tidlig) tynning av kartene.

Plommetrærne var ofte rotekte, det vil si at formeringen skjedde ved rotskudd. Dette brukes fremdeles for enkelte sorter, men poding foretrekkes vanligvis. Av både myrobalan og 'St. Julien' finnes et utvalg av klonstammer, ved siden av at frøformerte grunnstammer også brukes. Noen sorter er selvsterile, flere av hovedsortene i Norge er selvfertile. Eksempler på plommesorter som dyrkes i Norge er 'Edda', 'Mallard', 'Jubileum', 'Opal', 'Reeves' og 'Victoria'.

Dyrkingen av plommer er gammel og kom fra Lilleasia over Hellas og Italia til det øvrige Europa. I Norge er plommer kjent fra 1000-tallet, og er med sikkerhet dyrket fra 1550.

Plommer inneholder noe fruktsukker, stivelse og kostfiber, men for øvrig lite næringsstoffer: Ca. 7 mg vitamin C, 197 mg kalium, 2 g kostfiber, 85 prosent vann og 227 kilojoule tilført energi per 100 g spiselig vare.

Plommesorter

Sortsnavn

Brukstid

Kvalitet

Fruktstørrelse

Pollensort

Andre opplysninger

Althans

September

Svært god

Stor, rød-blå, bærer ujevnt

Opal, Mallard, Victoria

God kvalitet, men vanskelig å dyrke

Czar

September

God

Middels, blå, bærer rikt

Mallard, Victoria, Opal, selvfertil

Må tynnes, hardfør, angripes lett av monilia

Edda

Slutten av august

Svært god

Middels-stor, mørk blå, bærer rikt

Opal, Herman, Victoria

Vanskelig å dyrke, kun på steder med mild vinter

First

August

God

Liten, gulgrønn med rødt på solsiden, bærer rikt

Rivers Early, Prolific, myrobalanplommer

Salicinaplomme, kun på steder med mildt klima og lang vår

Herman

August

God

Middels, blåfiolett, bærer rikt

Edda, Opal, selvfertil

Nøysom, svensk sort, tidlig moden

Jubileum

September

God

Svært stor, rødfiolett med brune prikker på gul bunn

Opal, Victoria

Svensk sort

Mallard

September

Svært god

Middels-stor, fiolett, bærer rikt

Althans, Herman, Opal

Tidlig, bare på steder med mild vinter

Opal

August-september

Svært god

Middels, rødblå, bærer rikt

Czar, Edda, Oullins, selvfertil

Må tynnes fordi den bærer uvanlig rikt

Oullins

September

Svært god

Stor, gul, bærer rikt

Selvfertil, Edda, Opal

Også kalt Reine Claude d'Oullins, villig sort, må tynnes

Precoce (Mirabelle)

August

Søt, svært god

Svært liten, lys gul, god til middels

Oullins, Opal

Passer i fellesanlegg, kan ristes ned og spises i to til fire uker

Reeves

Sist i september

God, jevn

Svært stor, gul med rød dekkfarge

Oullins, Opal

Kanadisk

Rivers Early Prolific

Slutten av august

God

Liten, blå, bærer rikt

Althans, Opal, Victoria, selvfertil

Må tynnes, utsatt for plommepung og midd

Victoria

September

Svært god

Stor, matt rød, bærer svært rikt

Czar Oullins, Opal, selvfertil

Bærer tidlig, må tynnes, ellers blir kvaliteten dårlig

I FAOs statistikker oppgis produksjonstall samlet for plommer og slåpetorn. Tall i parentes er plasseringen på listen.

Land Produksjon 2012 Produksjon 2002
Kina 6022744 4397419 (1)
Romania 424068 220638 (4)
Serbia 391485 205371 (7) med Montenegro
Chile 300000 215000 (5)
Tyrkia 297026 200000 (8)
Iran 295000 145000 (12)
USA 229731 667601 (2)
India 215000 90000 (16)
Frankrike 209302 246376 (3)
Spania 205300 210900 (6)
...
Norge 1102 (73) 1739 (71)

Kilde FAO-stat. (Juni 2014)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.