plomme

*Prunus domestica* i blomst. Foto: MMR Lisens: CC BY SA 2.0

. fri

Plommer på treet. Foto: Flaggstaffphoto. Lisens: GFDL 1.2

. fri

Plomme, en underslekt i kirsebærslekta i rosefamilien som består av 19-40 arter trær og busker med spiselige steinfrukter. Den mest kjente arten er plomme (Prunus domestica).

Bruk

De fleste plommesorter som dyrkes i Norge stammer fra den vest-asiatiske vanlig plomme eller sviskeplomme, P. domestica, og den europeiske eller vest-asiatiske kreke.

Kirsebærplomme har hatt mindre betydning som opphav til sorter, men er viktig som grunnstamme. Mest brukt som grunnstamme i Norge er imidlertid 'St. Julien', som hører til Prunus omesticassp.insititia. En del nyere, «japanske» plommesorter stammer fra kapp-plommer (også kalt japan- eller ferskenbladplomme), Prunus salicina, med hjemsted i Kina, eller fra krysninger mellom denne og amerikanske og andre arter.

Plommer brukes ofte til produksjon av brennevin. Markedsføres under forskjellige navn, for eksempel mirabelle og prunelle (Alsace), slivowitz (Øst-Europa) og Quetsch (Alsace og Sveits).

Plommer tørkes til svisker.

Dyrking

Dyrkingen er nå vanlig i hele Sør-Norge til og med Trøndelag. Lenger nord, og i høyereliggende strøk sørpå, er den begrenset til tidlige, hardføre sorter, gjerne som veggtrær. Ved rik bæring er det nødvendig med en kraftig (og tidlig) tynning av karten.

Plommetrærne var ofte rotekte, formeringen skjedde ved rotskudd. Dette brukes fremdeles for enkelte sorter, men poding foretrekkes vanligvis. Av både myrobalan og 'St. Julien' finnes et utvalg av klonstammer, ved siden av at frøformerte grunnstammer også brukes. Noen sorter er selvsterile, flere av hovedsortene i Norge er selvfertile. Eksempler på plommesorter som dyrkes i Norge er 'Edda', 'Mallard', 'Jubileum', 'Opal', 'Reeves' og 'Victoria'.

Historie

Dyrkingen av plommer er gammel og kom fra Lilleasia over Hellas og Italia til det øvrige Europa. I Norge er plommer kjent fra 1000-tallet, med sikkerhet dyrket fra 1550.

Næringsinnhold

Plommer inneholder noe fruktsukker, stivelse og kostfiber, men for øvrig lite næringsstoffer: Ca. 7 mg vitamin C, 197 mg kalium, 2 g kostfiber, 85 % vann og 227 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Plommesorter

Sortsnavn	Brukstid	Kvalitet	Fruktstørelse	Pollensort	Andre opplysninger
Althans	Sept.	Svært god	Stor, rød-blå, bærer ujevnt	Opal, Mallard, Victoria	God kvalitet, men vanskelig å dyrke
Czar	Sept.	God	Middels, blå, bærer rikt	Mallard, Victoria, Opal, Selvfertil	Må tynnes, hardfør, angripes lett av monilia
Edda	Slutten av aug.	Svært god	Middels-stor, mørk blå, bærer rikt	Opal, Herman, Victoria	Vanskelig å dyrke, kun på steder med mild vinter
First	Aug.	God	Liten, gulgrønn med rødt på solsiden, bærer rikt	Rivers Early, Prolific, Myrobalanplommer	Salicinaplomme, kun på steder med mildt klima og lang vår
Herman	Aug.	God	Middels, blåfiolett, bærer rikt	Edda, Opal, Selvfertil	Nøysom, svensk sort, tidlig moden
Jubileum	Sept	God	Svært stor, rødfiolett med brune prikker på gul bunn	Opal, Victoria	Svensk sort
Mallard	Sept.	Svært god	Middels-stor, fiolett, bærer rikt	Althans, Herman, Opal	Tidlig, bare på steder med mild vinter
Opal	Aug.-sept.	Svært god	Middels, rødblå, bærer rikt	Czar, Edda, Oullins, Selvfertil	Må tynnes fordi den bærer uvanlig rikt
Oullins	Sept.	Svært god	Stor, gul bærer rikt	Selvfertil, Edda, Opal	Også kalt Reine Claude d'Oullins, villig sort, må tynnes
Precoce (mirabelle)	Aug.	Søt, svært god	Svært liten, lys gul, god til middels	Oullins, Opal	Passer i fellesanlegg, kan ristes ned og spises i to til fire uker
Reeves	Sist i sept.	God, jevn	Svært stor, gul med rød dekkfarge	Oullins, Opal	Canadisk
Rivers Early Prolific	Slutten av aug.	God	Liten, blå, bærer rikt	Althans, Opal, Victoria, Selvfertil	Må tynnes, utsatt for plommepung og midd
Victoria	Sept.	Svært god	Stor, matt rød, bærer svært rikt	Czar Oullins, Opal, Selvfertil	Bærer tidlig, må tynnes, ellers blir kvaliteten dårlig

Største produsenter av plommer og slåpetorn

I FAOs statistikker oppgis produksjonstall samlet for plommer og slåpetorn. Tall i parentes er plasseringen på listen.

Land	Produksjon 2012	Produksjon 2002
Kina	6022744	4397419 (1)
Romania	424068	220638 (4)
Serbia	391485	205371 (7) med Montenegro
Chile	300000	215000 (5)
Tyrkia	297026	200000 (8)
Iran	295000	145000 (12)
USA	229731	667601 (2)
India	215000	90000 (16)
Frankrike	209302	246376 (3)
Spania	205300	210900 (6)
...
Norge	1102 (73)	1739 (71)

Kilde FAO-stat. Sjekket i juni 2014.