plomme

De fleste plommesorter som dyrkes i Norge stammer fra den vestasiatiske vanlig plomme eller sviskeplomme, Prunus domestica, og den europeiske eller vestasiatiske kreke.

Kirsebærplomme har hatt mindre betydning som opphav til sorter, men er viktig som grunnstamme. Mest brukt som grunnstamme i Norge er imidlertid 'St. Julien', som hører til Prunus domestica ssp. insititia. En del nyere, «japanske» plommesorter stammer fra kapp-plommer (også kalt japan- eller ferskenbladplomme), Prunus salicina, med hjemsted i Kina, eller fra krysninger mellom denne og amerikanske og andre arter.

Plommer brukes ofte til produksjon av brennevin. Brennevinet markedsføres under forskjellige navn, for eksempel Mirabelle og Prunelle (Alsace), slivowitz (Øst-Europa) og Quetsch (Alsace og Sveits).

Plommer tørkes til svisker.

Dyrkingen er nå vanlig i hele Sør-Norge til og med Trøndelag. Lenger nord, og i høyereliggende strøk sørpå, er den begrenset til tidlige, hardføre sorter, gjerne som veggtrær. Ved rik bæring er det nødvendig med en kraftig (og tidlig) tynning av kartene.

Plommetrærne var ofte rotekte, det vil si at formeringen skjedde ved rotskudd. Dette brukes fremdeles for enkelte sorter, men poding foretrekkes vanligvis. Av både myrobalan og 'St. Julien' finnes et utvalg av klonstammer, ved siden av at frøformerte grunnstammer også brukes. Noen sorter er selvsterile, flere av hovedsortene i Norge er selvfertile. Eksempler på plommesorter som dyrkes i Norge er 'Edda', 'Mallard', 'Jubileum', 'Opal', 'Reeves' og 'Victoria'.

Dyrkingen av plommer er gammel og kom fra Lilleasia over Hellas og Italia til det øvrige Europa. I Norge er plommer kjent fra 1000-tallet, og er med sikkerhet dyrket fra 1550.

Plommer inneholder noe fruktsukker, stivelse og kostfiber, men for øvrig lite næringsstoffer: Ca. 7 mg vitamin C, 197 mg kalium, 2 g kostfiber, 85 prosent vann og 227 kilojoule tilført energi per 100 g spiselig vare.

Plommesorter

I FAOs statistikker oppgis produksjonstall samlet for plommer og slåpetorn. Tall i parentes er plasseringen på listen.

Kilde FAO-stat. (Juni 2014)

• frukt
• frukttyper