Tiggermunker, eg. tiggerbrødre, medlemmer av ordener som opprinnelig skulle leve av å tigge til livets opphold og ikke ha fast eiendom. De fulgte vanlig klosterskikk, men skulle utøve sjelesorg og forkynnervirksomhet blant folk. De var unndratt den lokale biskops jurisdiksjon, og deres frihet til å preke og høre skriftemål brakte dem til tider i konflikt med resten av presteskapet.

Senere ble det tillatt å ha inntekt av fast eiendom, vanligvis gjennom testamenterte gaver. Tiggerordenene lever fremdeles i stor grad av gaver, og den nåværende katolske kirkerett gir dem rett til å be om slike uten å måtte be om biskopens tillatelse til å gjøre det.

Opprinnelig var det bare fransiskanerne og dominikanerne som ble kalt tiggerbrødre og kunne inneha de privilegier som fulgte med. Senere fulgte andre, bl.a. karmelittene (1245), augustinereremittene (1256) og servittene (1424).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.