selleri

Selleri, Apium graveolens. Foto fra: Botanisk hage, Århus, Danmark

Selleri er en toårig urt i skjermplantefamilien. Den er kjent som grønnsak og kulturplante (hageselleri).

Faktaboks

Uttale
sellerˈi
Også kjent som
Apium graveolens

Den viltvoksende planten blir inntil en meter høy og har sterk lukt, mørkegrønne, grove, finnete blad og små, hvite blomster i skjerm. Selleri er en næringskrevende art som vokser vilt langs Europas kyster, og kan finnes forvillet på steder i Norge med mildere klima.

Hageselleri

Sellerirot sett fra undersiden øverst. Tverrsnitt nederst

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hageselleri er en alminnelig grønnsakplante som dyrkes i hovedformene sellerirot og stangselleri. Den finnes i mange kulturformer.

Sellerirot

Rotselleri, sellerirot eller knollselleri (latinsk navn: Apium graveolens var. rapaceum) har en stor, knollformet, knudret og grønn til lysebrun rot med sprøtt, hvitt fruktkjøtt. Den brukes særlig i supper, men kan også stekes, kokes eller rives rå til salat. Sellerirot inneholder cirka 11 milligram vitamin C, 460 milligram kalium, 4,2 gram kostfiber, 89 prosent vann, 0,3 gram fett og 27 kilokalorier tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Stangselleri

Stangselleri
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stangselleri, bladselleri eller stilkselleri (latinsk navn: Apium graveolens var. dulce) har store, tykke, kjøttfulle bladslirer og bladstilker med lite utviklede karstrenger. Tidligere ble bladstilkene kunstig bleket. Noen sorter er delvis selvblekende, da kalt blekselleri, men grønnstilkede sorter blir nå foretrukket. Den brukes mest rå i salater eller som tilbehør, men kan også kokes, smørdampes eller stekes. Stangselleri inneholder cirka 8 milligram vitamin C, 320 milligram kalium, 1,6 gram kostfiber, 95 prosent vann, 0,2 gram fett og 16 kilokalorier tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Kulturhistorie

Selleri er en eldgammel kulturplante som var kjent i oldtidens Egypt. Den er også en gammel medisinplante. Eddik kokt på roten ble drukket mot steinsmerter, saften mot kolikksmerter, og et plaster laget av saften ble lagt på for ryggverk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg