selleri

Hageselleri er en alminnelig grønnsakplante som dyrkes i hovedformene sellerirot og stangselleri. Den finnes i mange kulturformer.

Den er en toårig urt, opptil 80 centimeter høy. Robust vekst, stengler og bladstilker med kraftige furer. Bladene er dobbeltfinnete, småbladene lansettformede og tannete. Blomstene er små, grønnhvite og danner en skjerm sammensatt av småskjermer. Fruktene er eggformede med en lengde på om lag 1,5 millimeter.

Selleri er en eldgammel kultur- og medisinplante.

Planten kommer opprinnelig fra Asia, men har vært dyrket i middelhavsområdet i mer enn 3000 år. I antikkens Hellas ble urten ansett som hellig. Romerne verdsatte selleri først og fremst i matlagingen, men planten var også knyttet til overtro og ble forbundet med døden. Romerne spredte sellerien nordover i Europa, og på 1700-tallet var den vanlig å dyrke over store deler av kontinentet.

Innen folkemedisinen er det hovedsakelig frøene som har blitt benyttet. Eddik kokt på roten ble drukket mot steinsmerter, saften mot kolikksmerter, og et plaster laget av saften ble lagt på for ryggverk. Uttrekk eller olje fra frøene skal blant annet virke vanndrivende, mageregulerende, og stimulere melkeproduksjonen ved amming.

• skjermplantefamilien