selleri

Selleri, toårig urt i skjermplantefamilien. Inntil 1 m høy, med sterk lukt, mørkegrønne, grove, finnete blad og små, hvite blomster i skjerm. Næringskrevende art som er viltvoksende langs Europas kyster, og kan finnes forvillet på steder i Norge med mildere klima.

Hageselleri er en alminnelig grønnsakplante som dyrkes i hovedformene sellerirot og stangselleri. Mange kulturformer.

Rotselleri, sellerirot eller knollselleri, A. graveolens var. rapaceum, har en stor, knollformet, knudret og lyst brun rot med sprøtt, hvitt fruktkjøtt. Brukes særlig i supper, kan også stekes eller kokes, eller rives rå til salat. Sellerirot inneholder ca. 11 mg vitamin C, 460 mg kalium, 4,2 g kostfiber, 89 % vann, 0,3 g fett og 120 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Stangselleri, bladselleri eller stilkselleri, A. graveolens var. dulce, har store, tykke, kjøttfulle bladslirer og -stilker med lite utviklede karstrenger. Tidligere ble bladstilkene kunstig bleket. Noen sorter er delvis selvblekende, da kalt blekselleri, men grønnstilkede sorter blir nå foretrukket. Brukes mest rå i salater eller som tilbehør, kan også kokes, smørdampes eller stekes. Stangselleri inneholder ca. 8 mg vitamin C, 320 mg kalium, 1,6 g kostfiber, 95 % vann, 0,2 g fett og 40 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Selleri er en eldgammel kulturplante, kjent i oldtidens Egypt. Selleri er også en gammel medisinplante. Eddik kokt på roten ble drukket mot steinsmerter, saften mot kolikksmerter, og et plaster laget av saften ble lagt på for ryggverk.