Selleri er en toårig urt i skjermplantefamilien. Den blir inntil 1 m høy, og har sterk lukt, mørkegrønne, grove, finnete blad og små, hvite blomster i skjerm. Selleri er en næringskrevende art som vokser vilt langs Europas kyster, og kan finnes forvillet på steder i Norge med mildere klima.

Hageselleri er en alminnelig grønnsakplante som dyrkes i hovedformene sellerirot og stangselleri. Den finnes i mange kulturformer.

Rotselleri, sellerirot eller knollselleri, Apium graveolens var. rapaceum, har en stor, knollformet, knudret og lysebrun rot med sprøtt, hvitt fruktkjøtt. Den brukes særlig i supper, men kan også stekes, kokes eller rives rå til salat. Sellerirot inneholder cirka 11 mg vitamin C, 460 mg kalium, 4,2 g kostfiber, 89 prosent vann, 0,3 g fett og 120 kilojoule tilført energi per 100 g spiselig vare.

Stangselleri, bladselleri eller stilkselleri, Apium graveolens var. dulce, har store, tykke, kjøttfulle bladslirer og -stilker med lite utviklede karstrenger. Tidligere ble bladstilkene kunstig bleket. Noen sorter er delvis selvblekende, da kalt blekselleri, men grønnstilkede sorter blir nå foretrukket. Den brukes mest rå i salater eller som tilbehør, men kan også kokes, smørdampes eller stekes. Stangselleri inneholder cirka 8 mg vitamin C, 320 mg kalium, 1,6 g kostfiber, 95 prosent vann, 0,2 g fett og 40 kilojoule tilført energi per 100 g spiselig vare.

Selleri er en eldgammel kulturplante som var kjent i oldtidens Egypt. Den er også en gammel medisinplante. Eddik kokt på roten ble drukket mot steinsmerter, saften mot kolikksmerter, og et plaster laget av saften ble lagt på for ryggverk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.