selleri

Selleri er en toårig urt i skjermplantefamilien. Den blir inntil 1 m høy, og har sterk lukt, mørkegrønne, grove, finnete blad og små, hvite blomster i skjerm. Selleri er en næringskrevende art som vokser vilt langs Europas kyster, og kan finnes forvillet på steder i Norge med mildere klima.

Hageselleri er en alminnelig grønnsakplante som dyrkes i hovedformene sellerirot og stangselleri. Den finnes i mange kulturformer.

Rotselleri, sellerirot eller knollselleri, Apium graveolens var. rapaceum, har en stor, knollformet, knudret og lysebrun rot med sprøtt, hvitt fruktkjøtt. Den brukes særlig i supper, men kan også stekes, kokes eller rives rå til salat. Sellerirot inneholder cirka 11 mg vitamin C, 460 mg kalium, 4,2 g kostfiber, 89 prosent vann, 0,3 g fett og 120 kilojoule tilført energi per 100 g spiselig vare.

Stangselleri, bladselleri eller stilkselleri, Apium graveolens var. dulce, har store, tykke, kjøttfulle bladslirer og -stilker med lite utviklede karstrenger. Tidligere ble bladstilkene kunstig bleket. Noen sorter er delvis selvblekende, da kalt blekselleri, men grønnstilkede sorter blir nå foretrukket. Den brukes mest rå i salater eller som tilbehør, men kan også kokes, smørdampes eller stekes. Stangselleri inneholder cirka 8 mg vitamin C, 320 mg kalium, 1,6 g kostfiber, 95 prosent vann, 0,2 g fett og 40 kilojoule tilført energi per 100 g spiselig vare.

Selleri er en eldgammel kulturplante som var kjent i oldtidens Egypt. Den er også en gammel medisinplante. Eddik kokt på roten ble drukket mot steinsmerter, saften mot kolikksmerter, og et plaster laget av saften ble lagt på for ryggverk.