Selleri, toårig urt i skjermplantefamilien. Inntil 1 m høy, med sterk lukt, mørkegrønne, grove, finnete blad og små, hvite blomster i skjerm. Næringskrevende art som er viltvoksende langs Europas kyster, og kan finnes forvillet på steder i Norge med mildere klima.

Hageselleri er en alminnelig grønnsakplante som dyrkes i hovedformene sellerirot og stangselleri. Mange kulturformer.

Rotselleri, sellerirot eller knollselleri, A. graveolens var. rapaceum, har en stor, knollformet, knudret og lyst brun rot med sprøtt, hvitt fruktkjøtt. Brukes særlig i supper, kan også stekes eller kokes, eller rives rå til salat. Sellerirot inneholder ca. 11 mg vitamin C, 460 mg kalium, 4,2 g kostfiber, 89 % vann, 0,3 g fett og 120 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Stangselleri, bladselleri eller stilkselleri, A. graveolens var. dulce, har store, tykke, kjøttfulle bladslirer og -stilker med lite utviklede karstrenger. Tidligere ble bladstilkene kunstig bleket. Noen sorter er delvis selvblekende, da kalt blekselleri, men grønnstilkede sorter blir nå foretrukket. Brukes mest rå i salater eller som tilbehør, kan også kokes, smørdampes eller stekes. Stangselleri inneholder ca. 8 mg vitamin C, 320 mg kalium, 1,6 g kostfiber, 95 % vann, 0,2 g fett og 40 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Selleri er en eldgammel kulturplante, kjent i oldtidens Egypt. Selleri er også en gammel medisinplante. Eddik kokt på roten ble drukket mot steinsmerter, saften mot kolikksmerter, og et plaster laget av saften ble lagt på for ryggverk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.