ladegård

Ladegård, eldre betegnelse på en jordeiendom som primært ble brukt for dyrking av mat og dyrefor for hovedgården i et godskompleks, en kongelig borg eller slott, eller en byborgers selveide hovedkilde for mat og dyrefor.

I Norge er betegnelsen kjent fra bystrøket Ladegården øst for Bergenhus festning i Bergen; Ladegårdsøen, det tidligere navnet på halvøya Bygdøy i Oslo, som i middelalderen var avlsgård for klosteret på Hovedøya og på 1500-tallet for Akershus festning, og fra Oslo ladegård i bydelen Gamle Oslo, som overtok denne funksjonen for festningen etter at det gamle Oslo brant i 1624 og byen ble flyttet til vestsiden av Bjørvika.