kvann

Kvann nevnes i de norske kongesagaene. Den har fra gammel tid av vært brukt som nytte- og medisinplante, og dessuten som fruktbarhetssymbol. Den ble dyrket i kvanngarder ved tunet, en skikk som har holdt seg til nyere tid på Voss og andre steder på Vestlandet. Roten (angelikarot) ble bl.a. brukt som tobakkssurrogat, og stengel og bladskaft ble spist rå; spesielt er den helt unge stengelen en delikatesse før den begynner å strekke seg. De unge fruktene og småbladene på planten inneholder en betydelig mengde vitamin C (hhv. ca. 100 og ca. 55 mg/100 g ifølge eldre litteratur, mens stilkene inneholder ca. 10 mg/100 g), og planten kan ha hatt en viktig funksjon for å forebygge skjørbuk i befolkninger som hadde dårlig tilgang på C-vitaminrike matvarer, f.eks. samene, og inuitene på Grønland. Ellers har den i folkemedisinen vært brukt mot forstoppelse, hemoroider, som nerveberoligende middel og som svette- og urindrivende middel. Den brukes også i likørfabrikasjon.