Kvann. Av /NTB. Begrenset gjenbruk

kvann

Strandkvann på Søndre Sandøy i Hvaler
Strandkvann
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Angelica archangelica ssp. archangelica, kvann. Foto fra: Sverige, V Alesjaurestugorna

Angelica archangelica ssp. archangelica, kvann. Foto fra: Padjelanta nationalpark, Sverige

Strandkvann

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Kvann er en flerårig art i skjermplantefamilien. Den vokser naturlig i Norge og nordlige deler av Europa, Nord-Asia og på Grønland.

Faktaboks

Også kjent som
kvanne
Vitenskapelig navn
Angelica archangelica
Beskrevet av
Carl von Linné

Beskrivelse

Kvann blir 50–150 centimeter høy og har grov rot og stengel. Bladene er sammensatte, og småbladene er sagtannede. Blomstene danner en halvkuleformet skjerm og er små med gulgrønne kronblader. Fruktene er 5–8 millimeter lange.

Hele planten har, i motsetning til sløke, en sterk og stram lukt. Det finnes to underarter: fjellkvann og strandkvann.

Fjellkvann

Hos fjellkvann (latin Angelica archangelica ssp. archangelica) er småsvøpet like langt som blomsterskaftet, og frukten er 7–8 millimeter lang, med skarpe ribber. Den vokser ved bekker og på fuktig grunn i fjell-lier gjennom hele landet. Fjellkvann har gitt opphavet til vossakvann, som er en spesiell kultivar med fylt stengel som ble brukt som grønnsak.

Strandkvann

Hos strandkvann (latin Angelica archangelica ssp. litoralis) er småsvøpet bare halvparten så langt som blomsterskaftet, og frukten er 5–6 millimeter lang, med butte ribber. Strandkvann vokser spredt på steinet havstrand fra Oslofjorden til Troms og Finnmark.

Bruk

Kvannstengler kan spises rå, kokt eller stekt etter at det ytterste «skinnet» er fjernet. Den helt unge stengelen er en delikatesse før den begynner å strekke seg. Stilkene smaker godt sammen med for eksempel rabarbra eller stikkelsbær og kan tilsettes i grøt, suppe eller syltetøy. Kandiserte stilker blir brukt både som kakepynt og konfekt. Blader og stilk kan også kokes som grønnsak. I tillegg kan bladene tilsettes salater eller brukes til urtete.

Kvann blir også brukt til å krydre brennevin, som for eksempel likørene St. Hallvard og Bénédictine. Te fra kvannblader skal være bra mot hetetokter i overgangsalderen.

Historie

Kvann er en gammel norsk kulturplante og har siden vikingtiden blitt dyrket i spesielle hager, «kvanngardr». Dette pågikk helt fram mot slutten av 1800-tallet. At kvann var ansett som en verdifull plante i Norge, framgår av Frostatingslova fra 950-tallet, der det står at «tyveri av kvann skal straffes med bøter». Der er det også lovfestet at om man måtte forlate gård og grunn, hadde man likevel rett til å ta med seg halvparten av kvannplantene.

Vossakvannen har blitt dyrket og foredlet i århundrer på Voss og er den eneste kjente kulturformen av kvann på verdensbasis. Vossakvannen skiller seg fra vanlig fjellkvann ved at den har fylte stilker i stedet for hule. Den er også søtere i smaken.

Kvann nevnes i de norske kongesagaene. Den har fra gammel tid vært brukt som både nytteplante og medisinplante, og dessuten som fruktbarhetssymbol. Den ble dyrket i kvanngarder ved tunet, en skikk som har holdt seg til nyere tid på Voss og andre steder på Vestlandet. Roten (angelikarot) ble blant annet brukt som erstatning for tobakk, og stengel og bladskaft ble spist rå.

De unge fruktene og småbladene på planten inneholder en betydelig mengde vitamin C (henholdsvis cirka 100 og cirka 55 milligram per 100 gram) ifølge eldre litteratur, mens stilkene inneholder cirka 10 milligram per 100 gram. Planten kan således hatt en viktig funksjon for å forebygge skjørbuk i befolkninger som hadde dårlig tilgang på C-vitaminrike matvarer, for eksempel samene, og inuitteneGrønland. Ellers har den i folkemedisinen vært brukt mot forstoppelse, hemoroider, som nerveberoligende middel og som svettedrivende og vanndrivende middel.

Kvannrota ble også benyttet medisinsk for å øke appetitten og bedre fordøyelsen. Den ble regnet som et godt pestmiddel, og store mengder ble eksportert fra Norge til resten av Europa ved pestutbrudd. På denne måten ble planten utryddet flere steder i landet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hødnebø, Finn og Magerøy, Hallvard (1979). Snorres kongesoger 1. Det Norske Samlaget.

Faktaboks

kvann
Angelica archangelica
Artsdatabanken-ID
100264
GBIF-ID
5371808

Kommentarer (4)

skrev Andreas Bu

Artikkelen viser til at eldre litteratur oppgir et høyt innhold av C-vitamin i frukter og småblad. I en publikasjon forfattet av Steinar Dragland ved Apelsvoll forskningssenter avd. Kise, utgitt i 2000 hevdes det at det ikke finnes opplysninger om askorbinsyre i Kvann. (Side 14 under avsnittet organiske syrer, url: https://www.nb.no/items/689e7b9b49987a983b88ca7aa0dfe0b2?page=13) Hvilke opplysninger stemmer?

svarte Øystein Lofthus

Jeg sliter også med å finne disse tallene. Men, de kan være fra en gammel bok eller lignende og derfor ikke så lette å finne i dagens digitale verden. Det er heller ikke oppsiktsvekkende store mengder, men nok til at man unngår eller utsetter skjørbuk. Siden det er en gammel grønnsak er det da likevel relevant.

skrev Sverre Olav Lundal

Kva kjem det av at bilete av blomar og planter på SNL ofte er frå Danmark?

svarte Øystein Lofthus

Det er fordi de er fra et firma som heter Biopix, og de ligger i Danmark og har derfor flest bilder derfra.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg