Humle - plante. Av . Begrenset gjenbruk

humle (plante)

Humle. Hunnblomststander. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Humle er en flerårig slyngplante i hampefamilien, som kan bli opp til ti meter lang. Stengelen slynger seg til høyre og klatrer flere meter opp i busker eller etter stenger, men visner helt ned om høsten.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Humulus lupulus
Beskrevet av
Carl von Linné

Beskrivelse

Bladene er motsatte, håndfliket og sterkt rue og opp til 20 centimeter lange. Det finnes hann- og hunnplanter. Hannplantene blomstrer i knipper, mens hunnene blomstrer i gulgrønne, konglelignende blomsterstander.

Utbredelse

Humle har sin opprinnelse i Europa og det nordlige Asia. I Norge finnes humle forvillet i urer og småskog nord til Bindal og Velfjord i Nordland. Hannplanten er sjelden, mens hunnplanten dyrkes til bruk for ølbrygging. De gule kjertlene på konglene inneholder et aromatisk bitterstoff, lupulin, som gir ølet smak og gjør det holdbart.

Historie

Humle var kjent i oldtiden og nevnes blant annet av Plinius. Men det var slaviske folkeslag som først brukte den som smaksstoff i øl, og fra øst bredte skikken seg vestover i Europa. På Karl den stores tid måtte humledyrkerne i Bayern betale tiende til kongen.

Omkring år 1100 var humle dyrket i Norge, og det sies i Frostatingsloven at ingen må ta epler eller humle fra andre. For å hjelpe landbruket ble det i 1661 gitt påbud om at hver bonde skulle anlegge en humlehage, om han ikke hadde noen før, «dersom han ikke ville stå i fare for å miste sin gård». Dette førte til oppsving av humledyrkingen, særlig på Vestlandet, fra Sunnhordland til Nordfjord. I 1667 nevnes 187 humlehager i Hardanger, og det ble produsert mer enn tilstrekkelig til eget bruk. Fra midten av 1800-tallet ble dyrkingen oppgitt i Norge.

Bruk

Humle er en av bærebjelkene innen ølbrygging. Ifølge det gamle tyske renhetsprinsippet skulle øl inneholde kun fire ingredienser: humle, malt, gjær og vann. Også her i landet brygges øl etter dette prinsippet. Humle inneholder bitterstoffer som gjør ølet holdbart, i tillegg til å gi god smak.

Unge humleskudd og blomster kan kokes og spises som grønnsak.

I folkemedisinen ble tørkede humleblomster brukt som beroligende og urindrivende middel, en virkning som skyldes bitterstoffene. Humle har også blitt brukt mot blant annet søvnproblemer, forkjølelse og innvollsorm.

Produksjon 2017

1000 tonn
USA 47
Etiopia 38
Tyskland 33
Kina 7
Tsjekkia 7
Polen 3
Verden 149

Kilde: FAO

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

humle
Humulus lupulus
Artsdatabanken-ID
103199
GBIF-ID
2984535

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg