Stikkelsbær, samlenavn for flere amerikanske, asiatiske og europeiske arter med torner i slekten Ribes i ripsfamilien, samt kulturformer av disse.

Det er en busk med barktorner og med grønne, gule, røde eller hvite bær av forskjellig størrelse.

Stamart for europeiske sorter er Ribes uva-crispa, som finnes forvillet til Trøndelag. Kan dyrkes til og med Nordland. Mange sorter som nå dyrkes hos oss, kan føres tilbake til krysninger mellom Ribes uva-crispa og to amerikanske arter, her er bærstørrelse og kvalitet kombinert med hardførhet og resistens mot melduggsoppen stikkelsbærdreper.

Stikkelsbær ble tatt i kultur tidligere enn rips og solbær – i Frankrike visstnok allerede på 1200-tallet; i Norge fra sist på 1600-tallet.

Bærene er rike på pektin, inneholder noe betakaroten (240 μgram/100 g) og en del vitamin C (ca. 32 mg per 100 g).

Sortsnavn

Brukstid

Kvalitet

Fruktstørrelse, farge og bæreevne

Andre opplysninger

Captivator

Sen,

Middels

Liten-middels, rød

Resistent mot meldugg mangler torner

Hinnonmäen Keltainen

Juli-aug.

God

Middels-liten, grønn-gul, bærer middels

Sterk mot meldugg, herdig, passer i småhager, kalles også Hinnonmäki Gul

Hinnomäen Rød

Tidlig

God

Middels-liten, rød

Resistent mot meldugg passer i småhager

Hönings Früheste

Tidlig

Svært god

Middels, gul, bærer middels

Utsatt for meldugg, herdig, søt smak

Invicta

Juli-aug.

God

Stor, gulgrønn, bærer rikt

Sterk mot meldugg og bladfallsopp, passer i småhager

Scania

Først i aug.

Middels

Liten, rød, bærer middels

Herdig, en av få røde sorter som er fri for meldugg

Whinham's Industry

Midt i aug.

God

Stor, rød, bærer rikt

Utsatt for meldugg, herdig

Whitesmith

Først i aug.

God

Stor, grønn, bærer rikt

Utsatt for meldugg, herdig

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.