Stikkelsbær, samlenavn for flere amerikanske, asiatiske og europeiske arter med torner i slekten Ribes i ripsfamilien, samt kulturformer av disse.

Det er en busk med barktorner og med grønne, gule, røde eller hvite bær av forskjellig størrelse.

Stamart for europeiske sorter er Ribes uva-crispa, som finnes forvillet til Trøndelag. Kan dyrkes til og med Nordland. Mange sorter som nå dyrkes hos oss, kan føres tilbake til krysninger mellom Ribes uva-crispa og to amerikanske arter, her er bærstørrelse og kvalitet kombinert med hardførhet og resistens mot melduggsoppen stikkelsbærdreper.

Stikkelsbær ble tatt i kultur tidligere enn rips og solbær – i Frankrike visstnok allerede på 1200-tallet; i Norge fra sist på 1600-tallet.

Bærene er rike på pektin, inneholder noe betakaroten (240 μgram/100 g) og en del vitamin C (ca. 32 mg per 100 g).

Sortsnavn

Brukstid

Kvalitet

Fruktstørrelse, farge og bæreevne

Andre opplysninger

Captivator

Sen,

Middels

Liten-middels, rød

Resistent mot meldugg mangler torner

Hinnonmäen Keltainen

Juli-aug.

God

Middels-liten, grønn-gul, bærer middels

Sterk mot meldugg, herdig, passer i småhager, kalles også Hinnonmäki Gul

Hinnomäen Rød

Tidlig

God

Middels-liten, rød

Resistent mot meldugg passer i småhager

Hönings Früheste

Tidlig

Svært god

Middels, gul, bærer middels

Utsatt for meldugg, herdig, søt smak

Invicta

Juli-aug.

God

Stor, gulgrønn, bærer rikt

Sterk mot meldugg og bladfallsopp, passer i småhager

Scania

Først i aug.

Middels

Liten, rød, bærer middels

Herdig, en av få røde sorter som er fri for meldugg

Whinham's Industry

Midt i aug.

God

Stor, rød, bærer rikt

Utsatt for meldugg, herdig

Whitesmith

Først i aug.

God

Stor, grønn, bærer rikt

Utsatt for meldugg, herdig

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.