Alpemurmeldyr, gnagerart i ekornfamilien. Det er en typisk representant for slekten murmeldyr, den eneste i Europa. Det er en stor gnager som lever høyt til fjells i Alpene, men som bare er synlig halve året.

Kroppen er kraftig, med korte og kraftige ben, kort hale og korte ører. Kroppslengden blir inntil 60 centimeter, halelengden 17 centimeter, mens vekta varierer mellom 2,5 og 5 kilo. Pelsfargen varierer mye, men er generelt rødbrun til gråbrun. På hodet er pelsen mer grå eller brun, med hvite flekker oppå snuten og i munnvikene. Buken er lysere, mer oransje eller hvit. Den ytterste delen av halen er mørkere enn resten.

Aplemurmeldyret lever på alpine enger i Alpene, mellom 1 200 og 3 000 meter over havet. Det er vegetarianer og spiser både gress, siv og blomsterplanter, også røtter. Det kan også spise litt animalsk føde, insekter og døde dyr. Det er dagaktivt og kan være aktivt midt på dagen om det ikke er for varmt. Om vinteren går alpemurmeldyret i dvale, som kan vare sju måneder. De taper mye av vekta gjennom dvaleperioden, kanskje en tredjedel eller mer.

Alpemurmeldyret graver ganger i bakken. Gangene kan bli opptil 10 meter lange og har et reirkammer og mange utganger. Mellom utgangene og de beste spiseplassene dannes det gjerne stier i vegetasjonen. Alpemurmeldyr er sosiale dyr som lever i familiegrupper, der alle deler gangsystemet og ligger i dvale sammen. Gruppa består av en voksen hann, en voksen hunn og deres avkom som er yngre enn tre år. De forsvarer et felles territorium.

Alpemurmeldyret regnes som en monogam art, men omtrent en tredjedel av ungene nedstammer fra en annen hann. Det voksne og dominante paret undertrykker ungene slik at de ikke kan formere seg. De starter formeringen først tre år gamle, enten når en forelder dør eller ved å forlate familien og starte sin egen. Ungene som er hjemme hjelper foreldrene med å fostre opp nye kull.

Hannen kommer gjerne først ut av dvalen, og paringen foregår straks hunnen er ute. Drektighetstida er rundt 33 dager og det er 2-4 unger i kullet. Hunnen får ikke unger hvert år, kanskje bare annet hvert år. Innavl kan være et problem, men dette avhjelpes ved at hunnen også parer seg med andre hanner. Spredning til nye områder, som gjerne skjer når dyrene er tre år gamle, er en risikosport. Det er mange rovdyr og rovfugler som liker alpemurmeldyr. Dersom en ny hann overtar en familie, vil han drepe små unger.

Alpemurmeldyr er stort sett vennlige mot medlemmer av sine egen familie, men aggressive mot andre familier. Fysisk kontakt og gjensidig pelspleie er vanlig. De kommuniserer med gester, dufter og lyder. Vakthold mot rovdyr er viktig, en vaktpost sitter gjerne oppreist på rompa når den holder utkikk. Fare varsles med skarpe plystrelyder.

Alpemurmeldyret er utbredt i Alpene i Tyskland, Østerrike, Sveits, Frankrike og Italia. Dessuten finnes det i Tatrafjellene i Slovakia og Polen. Det er også satt ut flere steder, inkludert i Pyrenéene og Karpatene. I tidligere tider ble det jakta på både for kjøtt, fett og skinn. I dag synes jakten å være på et levedyktig nivå og arten er ikke trua. Én utfordring er gjengroing av habitatet med skog, fordi beiting med husdyr avtar.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.