langrenn

Birkebeinerrennet. Løpere fotografert like etter start. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Birkebeinerrennet av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Langrenn er en nordisk skigren, hastighetsløp i kupert løype. Konkurransene går enten i klassisk stil (diagonalgang) eller i fristil (i praksis skiskøyting). Det har tradisjonelt vært enkeltstart med faste tidsintervall, men nå benyttes mest fellesstart. Distanser fra 10 til 50 km for menn og 5 til 30 km for kvinner.

En spesiell konkurranseform er skiatlon, en fellesstart med skifte av skiteknikk og ski midtveis. Denne formen erstattet sammenlagtkonkurranser delt i to separate renn, hvor man i siste renn startet med tidsdifferanser fastlagt fra første renn (jaktstart). Denne konkurranseformen benyttes fremdeles i skiskyting.

I sprintrenn (vanligvis 1,5 km) går man først individuelle innledende løp på tid, deretter utslagsløp i heat hvor de beste går videre (kvartfinaler, semifinaler og finale). Mens langrenn tidligere stort sett gikk i skogsterreng, arrangeres sprintkonkurranser også i bygater eller innendørs på tilkjørt snø.

I stafetter er det vanligvis firemannslag med etappelengde 10 km for menn og 5 km for kvinner, to etapper i klassisk stil og to i fristil. I sprintstafett for tomannslag går man vanligvis flere runder og veksler for hver runde.

Turlangrenn er konkurranser med fellesstart og aldersklasser over relativt lange distanser, opptil 100 km (for eksempel Birkebeinerrennet og Vasaloppet).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gotaas, Thor: Først i løypa : historien om langrenn i Norge, 2003

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg