Kärnten

Av /Shutterstock.
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Kärnten er et forbundsland i sørøstlige Østerrike. Innbyggertallet er 560 800 (2018) og området har et areal på 9533 km².

Faktaboks

Uttale
'kɛrntən
Etymologi
av keltisk karant, ‘stein, klippe’
Også kjent som

engelsk: Carinthia, italiensk: Carinzia, slovensk: Koroška

Kärnten har 6,3 prosent av Østerrikes befolkning. Det store flertallet er tysktalende, mens rundt 2,5 prosent taler slovensk («windisch»). Hovedstad og største by er Klagenfurt med 100 000 innbyggere (2018). Området ligger rundt elven Drau (Drava) med bielver. Det grenser til Italia og Slovenia i sør, forbundslandet Tirol i vest og forbundslandene Salzburg og Steiermark i nord.

Natur

Kärnten omkranses av fjellmassivet Hohe Tauern i nord (med Grossglockner, Østerrikes høyeste fjell på 3797 moh.), og Gurktaleralpene i øst. De Karniske alper danner grensen mot Italia, mens grensen mot Slovenia dannes av Karavankene.

Bosetning og næringsliv

Bosetningen er særlig konsentrert til lavlandet Klagenfurtbassenget (cirka 450 meter over havet), som utgjør den økonomisk viktigste delen av Kärnten. Jord- og skogbruk er viktige næringsveier, og det er et betydelig husdyrhold med blant annet storfe og svin.

Åkerbruket drives bare i Klagenfurtbassenget og de største dalene, med dyrking av hvete, mais, rug og havre, samt frukt langs breddene av Ossiacher See og Wörthersee. Det er stor turisttrafikk, især til disse sjøene og til badebyene Villach, Bleiberg og Kleinkirchheim. Det er mange godt merkede turveier og hytter for fotturister, som for eksempel Kärnischer Höhenweg som går langs den italienske grensen i gjennomsnittlig 2000 meters høyde. Det utvinnes noe magnesitt, antimon og talk, men bergverksdriften har gått sterkt tilbake. Sagbruks- og treforedlingsindustrien har stor betydning, med Klagenfurt, Villach og Wolfsberg som de viktigste industristedene. Området har mange store vannkraftverk.

Historie

Kärnten hørte til den romerske provins Noricum. Rundt 590 innvandret slovenerne, som på 700-tallet kom under bayersk, senere karolingisk overhøyhet, og ble oppblandet med (og preget av) tyskerne.

I 976 ble Kärnten (med Istra og Verona) et eget hertugdømme og kom under Habsburg.

Etter Østerrike-Ungarns sammenbrudd gjorde Jugoslavia krav på Sør-Kärnten med Klagenfurt, og i 1918–1919 kom det til blodige sammenstøt mellom jugoslavere og østerrikere. Ved freden i St. Germain i 1919 måtte Østerrike avstå tre småområder, mens Kärntens skjebne for øvrig skulle avgjøres ved folkeavstemning i to etapper. Etter at avstemningen i Sør-Kärnten 1920 hadde gitt østerriksk seier, bortfalt avstemningen i nord. Etter andre verdenskrig krevde Jugoslavia deler av Kärnten, men uten hell. Spenningen mellom Østerrike og Jugoslavia ble forsterket i 1970-årene på grunn av krav om større rettigheter for den slovensktalende minoritet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg