Kärnten, forbundsland i Østerrike, i den sørøstre delen av landet, omkring Drau (Drava) med bielver, grenser mot Italia og Slovenia; 9533 km2 med 558 271 innb. (2011). Kärnten har 6,6% av Østerrikes befolkning. 92,4 % av befolkningen er tysktalende, 2,5 % taler slovensk («windisch»). Hovedstad og største by er Klagenfurt med 90 100 innb. (2004).

Kärnten omkranses av Hohe Tauern (Grossglockner 3797 moh.) i nord, og Gurktaleralpene i øst. Grensen mot Italia dannes av Karniske alper, mot Slovenia av Karavankene.

Bosetningen er særlig konsentrert til Klagenfurtbassenget (ca. 450 moh.), som utgjør den økonomisk viktigste delen av Kärnten. Jord- og skogbruk er viktige næringsveier, med et betydelig husdyrhold (storfe, svin). Åkerbruket drives bare i Klagenfurt-bassenget og de største dalene, med dyrking av hvete, mais, rug og havre, samt frukt langs breddene av Ossiacher- og Wörther See. Det er stor turisttrafikk, især til disse sjøene og til badebyene Villach, Bleiberg og Kleinkirchheim. Mange godt merkede turveier og hytter for fotturister, f.eks. Kärnischer Höhenweg langs den italienske grensen i gjennomsnittlig 2000 meters høyde. Det utvinnes noe magnesitt, antimon, talk m.m., men bergverksdriften har gått sterkt tilbake. Sagbruks- og treforedlingsindustrien har stor betydning, med Klagenfurt, Villach og Wolfsberg som de viktigste industristedene. Mange store vannkraftverk. Det gjøres store anstrengelser for å trekke elektro-, elektronisk og kjemisk industri til landet for å skape et mer allsidig næringsliv.

Kärnten hørte til den romerske provins Noricum. Ca. 590 innvandret slovenerne, som på 700-tallet kom under bayersk, senere karolingisk overhøyhet, og ble oppblandet med (og preget av) tyskerne. 976 ble Kärnten (med Istra og Verona) eget hertugdømme og kom under Habsburg. Etter Østerrike-Ungarns sammenbrudd gjorde Jugoslavia krav på Sør-Kärnten med Klagenfurt, og det kom 1918/19 til blodige sammenstøt mellom jugoslavere og østerrikere. Ved St. Germainfreden 1919 måtte Østerrike avstå tre småområder, mens Kärntens skjebne for øvrig skulle avgjøres ved folkeavstemning i to etapper. Etter at avstemningen i Sør-Kärnten 1920 hadde gitt østerriksk seier, bortfalt avstemningen i nord. Etter den annen verdenskrig krevde Jugoslavia deler av Kärnten, men uten hell. Forsterket spenning mellom Østerrike og Jugoslavia i 1970-årene på grunn av krav om større rettigheter for den slovensktalende minoritet.

Anbefalte lenkerhttp://austria-lexikon (Austria-Forum, et tyskspråklig Østerrike-leksikon)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.