Bayern

Donau går gjennom Bayern i en bue med hovedretning vest–øst, og faller her fra ca. 470 til ca. 310 meter over havet. Lengst i sør omfatter Bayern et smalt parti av Alpene, med Tysklands høyeste fjelltopp, Zugspitze (2963 meter over havet). Landet mellom Alpene og Donau har istidsavsetninger over den faste berggrunnen.

Viktige innsjøer i delstaten er Chiemsee, Tegernsee og Starnberger See. Nær Alpene ligger flere innsjøer, og flere elver munner ut i Donau: Iller, Lech, Isar og Inn. Mellom brede daler ligger høysletter med skoger, beiteland, myrer og dyrket mark. München ligger ca. 500 meter over havet. Nord for Donau har Bayern fjell lengst i øst, med høyder opp til ca. 1450 meter over havet: Bayerischer Wald, Böhmerwald og Fichtelgebirge. Lenger vest ligger høydedragene Fränkische Alb; herfra senker landet seg i trinn nordover mot elven Main, som har sitt øvre løp i Bayern. Bayerns nest største by Nürnberg ligger ca. 300 meter over havet.

Elvene Altmühl og Naab er tilløp til Donau fra nord. Klimaet i Bayern er kjøligere og fuktigere i sør enn i nord fordi landet skråner oppover mot sør.

Folketallet i Bayern økte i perioden 1945–1970 raskere enn gjennomsnittet for Vest-Tyskland. Delstaten fikk etter andre verdenskrig et betydelig tilsig av tyske flyktninger fra Sudetenland og Øst-Europa for øvrig, i alt 2,4 millioner mennesker, det vil si ca. ¹/₄ av befolkningen i 1940- og 1950-årene. Videre opplevde Bayern, hvor industrien vokste raskt etter andre verdenskrig, og krisen i bergverksindustrien (Ruhr-området) satte inn, en tilflytning av mennesker som søkte sørover etter nye arbeidsplasser. Etter 1970 har folketallet holdt seg nokså stabilt, med litt redusering i enkelte år.

Bayern er særlig urbanisert delstat, der et stort flertall bor i byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. Ca. 15 prosent av befolkningen er utlendinger, hvorav om lag 45 prosent er statsborgere i et annet EU-land (2022). Ca. 44 prosent av befolkningen er katolikker, mens ca. 16 prosent tilhører evangeliske (protestantiske) kirkesamfunn (2022).

Bayern har den nest største delstadsøkonomien i Tyskland og produserer 18,5 prosent av bruttonasjonalprodukt – BNP (2022). Det utgjør ca. 716 milliarder euro.

Jord- og skogbruk sysselsetter ca. 1,4 prosent av yrkesbefolkningen, mens om lag 27 prosent arbeider i industrien («produserende næringer») og ca. 72 prosent i tjenesteytende næringer (2022).

De eldste innbyggerne var keltere. Under folkevandringene kom de germanske bajovarer til Bayern. Frankerne fikk snart makt over Bayern, og den siste stammehertugen ble avsatt av Karl den store (788). Mange grensekriger med madjarene fant sted i Bayern, som ble hertugdømme under de tysk-romerske keiserne, og Fredrik Barbarossa gav det i len til Otto av Wittelsbach. Denne slekten regjerte i Bayern til 1918. Wittelsbacherne hadde også Pfalz, og da den bayerske linjen døde ut (1777), kom Pfalz og Bayern under samme regent, som da også var kurfyrste (av Pfalz). Under lensoppløsningen i det tyskspråklige Europa spilte det store og folkerike Bayern en ledende politisk rolle blant de mange smårikene. Landet var også med i de europeiske krigene på 1700-tallet, men wittelsbachernes ærgjerrige drøm om å tilrive seg keiserkronen ble knust etter kortvarig intermesso (Karl 7. fra 1742 til 1745).

Under Napoleonskrigene allierte Bayern seg med Frankrike, og fikk blant annet Tirol som lønn. Bayern ble kongedømme (Maximilian 1., 1806) og stilte mange soldater til Napoleons hærer, men fant byrdene for tunge, brøt med Napoleon og kom derfor meget gunstig fra oppgjøret etter Napoleons nederlag.

Bayern var den første tyske staten som fikk en fri forfatning (1818) og hadde et forholdsvis liberalt styre under Ludvig 1. (1825–1848), til reaksjonen satte inn fra 1837 med førsteminister Karl von Abels strenge regime. Februarrevolusjonen og de politiske intrigene omkring kongens elskerinne, Lola Montez, førte til store omveltninger, og Ludvig 1. abdiserte. I tiden fram mot samlingen av Tyskland tok Bayern parti for Østerrike mot Preussen i 1866. Bayern ble slått, men fikk en mild fred, for Otto von Bismarck ville vinne bayrerne. I krigen mot Frankrike (1870) gikk Bayern helhjertet med og sluttet seg til Det tyske rike i 1871 (det samlede Tyskland) etter å ha oppnådd visse særrettigheter.

Under første verdenskrig ytet Bayern en viktig del av Tysklands krigsinnsats; men fredstanken og krigsmisnøyen ble tidlig sterk, og sosialdemokratene (SPD) hadde stor fremgang. 7. november 1918 tok den uavhengige sosialisten Kurt Eisner makten ved et kupp, og kongen (Ludvig 3.) abdiserte. Dermed begynte en dramatisk og omtumlet tid. Arbeider- og soldatråd ble organisert. Valget i januar 1919 gav borgerlig flertall; spartakister støttet Eisner, men flertallssosialistene holdt på Erhard Auer, leder for sosialdemokratene (SPD) i Bayern og innenriksminister i delstaten. Eisner ble myrdet, og Bayern gled ut i anarkistiske tilstander. Ved opprøret i München i april 1919 ble rådsrepublikken (Weimarrepublikken) proklamert tre ganger på en måned, men 1. mai fikk sosialdemokraten Johannes Hoffmann kontroll over byen og ble bayersk ministerpresident. Dødsdommer fulgte i borgerkrigens spor.

Fra det såkalte Kappkuppet (mars 1920, se Wolfgang Kapp) var Bayern et hovedsete for de uforsonlige konservative som motarbeidet Weimarrepublikken. Her fant også hitlerismen grobunn, og nazistpartiet NSDAP fikk hovedkontor i München. Det var også her Adolf Hitlers såkalte ølkjellerkupp fant sted i 1923. Det bayerske folkepartiet hevdet seg bedre overfor NSDAP enn tilsvarende partier i mange andre landsdeler og prøvde å holde seg ved makten selv etter nazistenes maktovertakelse i 1933.

Nasjonalsosialistene opphevet den gamle staten Bayern, men etter andre verdenskrig fikk den på ny egen regjering, og i 1946 fikk Bayern status som egen delstat i Forbundsrepublikken Tyskland. Bayern tok etter krigen imot ca. 2,5 millioner flyktninger. Delstaten har støttet en føderalisme med størst mulig selvstendighet for delstatene. Dette gir seg blant annet utslag i at Bayerns dominerende parti, den kristelig-sosiale union CSU, er – som søsterparti til CDU i det øvrige Tyskland – et rent bayersk parti.

Navnet Bayern er etter folkegruppen bajovarer.

• Tyskland

• Bayern