Plassering

KF-bok. begrenset

delstat i sørlige Tyskland, i flateinnhold den største; 70 551 km2 med 12 595 891 innbyggere (2011). Det gir en befolkningstetthet på 179 per km2. Hovedstaden og største by er München. I øst grenser Bayern til Tsjekkia, i sørøst og sør til Østerrike, i vest til delstaten Baden-Württemberg og i nord til delstatene Hessen, Thüringen og Sachsen. Hovedlandskapene er Bayern i sørøst, Schwaben i sørvest, Franken i nord, Oberpfalz i nordøst.

Donau går gjennom Bayern i en bue med hovedretning vest–øst, og faller her fra ca. 470 til ca. 310 moh. Lengst i sør omfatter Bayern et smalt parti av Alpene, med Tysklands høyeste fjelltopp: Zugspitze (2963 moh.). Landet mellom Alpene og Donau har istidsavsetninger over den faste berggrunnen. Nær Alpene ligger vakre sjøer, og flere elver går til Donau: Iller, Lech, Isar og Inn. Mellom brede daler ligger det høysletter med skoger, beiter, myrer og dyrket land. München ligger ca. 500 moh. Nord for Donau har Bayern fjell lengst i øst, med høyder opp til ca. 1450 moh.: Bayrischer Wald, Böhmerwald og Fichtelgebirge. Lenger vest ligger høydedragene Fränkische Alb; herfra senker landet seg i trinn nordover mot elven Main, som har sitt øvre løp i Bayern. Bayerns nest største by Nürnberg ligger ca. 300 moh. Elvene Altmühl og Naab er tilløp til Donau fra nord. Klimaet i Bayern er kjøligere og fuktigere i sør enn i nord fordi landet skråner oppover mot sør.

Folketallet i Bayern økte i perioden 1945–70 raskere enn gjennomsnittet for hele Vest-Tyskland. Delstaten fikk etter den annen verdenskrig et betydelig tilsig av tyske flyktninger fra Sudetenland og Øst-Europa for øvrig, i alt 2,4 mill. mennesker, dvs. ca. 1/4 av befolkningen i 1940- og 1950-årene. Videre opplevde Bayern, hvor industrien vokste raskt etter den annen verdenskrig, og krisen i bergverksindustrien (Ruhr) satte inn, en tilflytning av mennesker som søkte sørover etter nye arbeidsplasser.

Etter 1970 har folketallet holdt seg stabilt, i enkelte år endog gått noe tilbake. Bayern er en urbanisert delstat. Nær 70 % bor i byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. Ca. 10 % av befolkningen er utlendinger, først og fremst tyrkere, tidligere jugoslaver, østerrikere og italienere. Ca. 50 % av befolkningen er katolikker og ca. 20 % hører til evangeliske kirkesamfunn. 

Jordbruket sysselsetter 5,4 % av yrkesbefolkningen, mens 39,2 % jobber i industrien og 55,4 % innen handel og tjenesteyting. Bayern er den største jordbruksdelstat i Tyskland. Litt over halvparten av Bayerns areal er jordbruksland, og 1/3 av landet har skog. Ca. 60 % av jordbruksarealet er åker, hager og vinberg, ca. 40 % er eng og beiter. Hvete og bygg dyrkes fortrinnsvis i nord; havre og rug passer bedre i sør, hvor det er fuktigere. Vinberg ved Main, humle, råstoff for det berømte bayerske ølet, i området Hallertau mellom Donau og Isar.

Det er et betydelig husdyrhold spesielt i de sørlige deler av Bayern. Delstaten har få mineralske ressurser. Olje og naturgass utvinnes i mindre omfang nær Inn øst for München. Vannkraften er bygd ut i elvene Iller, Lech, Isar og Inn, kjernekraftverk ved Grafenrheinfeld, Gundremmingen og Ohu. Storparten av energibehovet dekkes ved import av olje. Ingolstadt ved Donau har store oljeraffinerier, med oljerørledninger fra Trieste, Genova og Marseille.

Etter den annen verdenskrig har industrien vokst raskere i Bayern enn i resten av det vestlige Tyskland. Viktig for oppsvinget var den såkalte «importerte industrialisering»: de tyske flyktningene fra Øst-Europa kom for en stor del fra industrialiserte områder (Sudetenland, Schlesien). De grunnla mange nye fabrikker, særlig innen tekstil-, lær- og treforedlingsindustri. En annen viktig impuls var flyttingen av industrianlegg fra Øst-Tyskland og Berlin til Bayern som følge av Tysklands deling, særlig Berlins elektroindustri. For det tredje har informasjonsteknologien ført Bayern på lederplass blant de tyske delstatene. I dag har delstaten en svært allsidig industristruktur med elektro-, maskin og bilindustri som de viktigste grener. Men også den kjemiske og petrokjemiske industrien og tekstilindustrien er av stor betydning. Bryggeriene i Bayern har stort ry, og Kempten ved Alpene er kjent for produksjon av meierivarer. Både de større byene og steder som Garmisch-Partenkirchen, Oberammergau, Berchtesgaden, Rothenburg, Bayreuth m.fl. har betydelig turisme. Bayern regnes som Tysklands fremste ferieområde.

De eldste innbyggerne var keltere. Under folkevandringene kom de germanske bajovarer til Bayern. Frankerne fikk snart makt over Bayern, og den siste stammehertugen ble avsatt av Karl den store (788). Mange grensekriger med madjarene fant sted i Bayern, som ble hertugdømme under de tysk-romerske keiserne, og Fredrik Barbarossa gav det i len til Otto av Wittelsbach. Denne slekten regjerte i Bayern til 1918. Wittelsbacherne hadde også Pfalz, og da den bayerske linjen døde ut (1777), kom Pfalz og Bayern under samme regent, som da også var kurfyrste (av Pfalz). Under lensoppløsningen i Tyskland spilte det store og folkerike Bayern en ledende politisk rolle blant de mange smårikene. Landet var også med i de europeiske krigene på 1700-tallet, men wittelsbachernes ærgjerrige drøm om å tilrive seg keiserkronen ble knust etter kortvarig intermesso (Karl 7 1742–45).

Under Napoleonskrigene sluttet Bayern seg nær til Frankrike, og fikk bl.a. Tirol som lønn. Bayern ble kongedømme (Maximilian 1, 1806) og stilte mange soldater til Napoleons hærer, men fant byrdene for tunge, brøt med Napoleon og kom derfor meget lett fra oppgjøret etter Napoleons nederlag.

Bayern var den første tyske staten som fikk en fri forfatning (1818), og hadde et forholdsvis liberalt styre under Ludvig 1 (1825–48), til reaksjonen satte inn fra 1837 med førsteminister von Abels strenge regime. Februarrevolusjonen og de politiske intrigene omkring kongens elskerinne Lola Montez førte til store omveltninger, og Ludvig 1 abdiserte. Bayern tok parti for Østerrike mot Preussen 1866 og ble slått, men fikk mild fred, for Bismarck ville vinne bayrerne. I krigen mot Frankrike (1870) gikk Bayern helhjertet med, og sluttet seg til Det tyske rike 1871 etter å ha oppnådd visse særrettigheter.

Under den første verdenskrig ytet Bayern en viktig del av Tysklands krigsinnsats; men fredstanken og krigsmisnøyen ble tidlig sterk, og sosialdemokratene hadde stor fremgang. 7. nov. 1918 tok den uavhengige sosialisten Kurt Eisner makten ved et kupp, og kongen (Ludvig 3) abdiserte. Dermed begynte en dramatisk og omtumlet tid. Arbeider- og soldatråd ble organisert; valget jan. 1919 gav borgerlig flertall; spartakister støttet Eisner, men flertallssosialistene holdt på Auer. Eisner ble myrdet, og Bayern gled ut i anarkistiske tilstander. Ved opprøret i München april 1919 ble rådsrepublikken proklamert tre ganger på en måned, men 1. mai fikk flertallssosialisten Hoffmann kontroll over byen. Dødsdommer fulgte i borgerkrigens spor.

Fra Kappkuppet (mars 1920) var Bayern et hovedsete for de uforsonlige konservative som motarbeidet Weimarrepublikken. Her fant også hitlerismen grobunn, og nazistpartiet NSDAP fikk hovedkontor i München. Det bayerske folkepartiet hevdet seg bedre overfor NSDAP enn tilsvarende partier i mange andre landsdeler, og prøvde å holde seg ved makten selv etter nazistenes maktovertakelse 1933.

Nasjonalsosialistene opphevet den gamle stat Bayern, men etter den annen verdenskrig fikk den påny egen regjering, og i 1946 fikk Bayern status som egen delstat i Forbundsrepublikken Tyskland. Bayern tok etter krigen imot ca. 2,5 mill. flyktninger. Delstaten har støttet en føderalisme med størst mulig selvstendighet for delstatene. Dette gir seg bl.a. utslag i at Bayerns dominerende parti, den kristelig-sosiale union CSU, er et rent bayersk parti (svarer til CDU i det øvrige Tyskland).

Navnet Bayern er etter folkegruppen bajovarer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.